A Collection – Videoer for viderekomne

Låtene som New Order har beriket verden med gjennom de siste 25 årene er det lite og ingenting å utsette på. De er fremdeles, og har hele tiden underveis vært, et legendarisk band som alltid har gått sine egne veier for å nå sine mål.

Videoene, som låtene for så vidt, er til en viss grad preget av tidstypiske elementer som gjenspeiler det kvarte århundret de har eksistert som band. På A Collection får vi servert et knippe låter som viser bandets utvikling, og det er ingen tvil om at vi også gjennom disse musikkvideoene kan la mimremuskelen glede seg i selskap med bilder og musikk som har preget en hel generasjon postpunkere og andre musikkfans gjennom en halv mannsalder.

I motsetning til samleplaten Singles, som ble lansert parallelt med denne DVD-en, er låtene ikke lagt opp i kronologisk rekkefølge. Det hele åpner med New York-nostalgiske og Arthur Baker-produserte Confusion fra 1983; låten som var oppfølger til Blue Monday i originalversjon – New Orders definitivt største hit – som det faktisk aldri ble laget video til, men som i sin 1988-versjon ble produsert en uforglemmelig video til, med en balanserende hund i hovedrollen.

Baker er for øvrig selv med i Confusion-videoen og markerer med det åpningen på ballet, som tar oss med på en nesten to og en halv time lang reise inn i New Orders forunderlige verden bestående av musikk, bilder og illustrasjoner.

Det finnes ingen rød tråd i bandets videosamling. Låtene taler for seg selv, mens videoene er svært varierte i forhold til kunstneriske kvalitetskrav. Nevnte Blue Monday ’88 er nesten like genial som låten i seg selv er, og det samme kan sies om True Faith, en av New Orders andre store hitlåter fra åttitallet, støttet opp av en video som er nesten like legendarisk som Manchester-bandet selv er. De hoppende ballongkledde figurene har fremdeles stor underholdningsverdi, og at selv døve mennesker får gjengitt deler av teksten til låten er beundringsverdig.

Touched By The Hand Of God er mer morsom enn genial, og scorer fremdeles høyt på bandmedlemmenes ironiske lefling med åttitallets puddelrockband á la Bon Jovi, Whitesnake og Def Leppard. Det er med andre ord fremdeles et syn å beskue Bernard Sumner og kompani iført gigantiske parykker, stjerneformede gitarer og skinnbukser kombinert med dongerivester mens de fremfører den mest synthpopaktige låten i gruppens historie. Banalt deilig!

Ellers er utvalget høyst variert hvis vi utelukkende skal vurdere musikkvideoen som kunstform. Noen er dog bygget opp med en flott konstruksjon; som Regret og The Perfect Kiss. Veldig forskjellige i formen, men aldri hevet til et nivå som gjør dem verken bemerkelsesverdige eller uslåelige.

Round & Round er videre et eksempel på en litt annerledes videoproduksjon, hvor de mer eller mindre stillestående kvinneansiktene illustrerer en – på den tiden (1989, red anm.) – en utradisjonell metode i musikkvideosammenheng. Til sammenligning kan det likevel trekkes klare linjer herfra til Godley & Cremes videoklassiker Cry fra 1986 og tildels også Michael Jacksons like klassiske Black Or White (videoen, ikke låten!). World (Price Of Love), også denne hentet fra 1989-albumet Technique, er en annen klassisk flott konstruert video som fungerer godt den dag i dag.

Jevnt over er dette en elt grei samling med musikkvideoer fra et av Storbritannias mest legendariske band, og bør utvilsomt slå an hos fansen.

Ekstramaterialet består av en alternativ, men likevel nesten helt lik versjon av nevnte Round & Round, en Baywatch-versjon av Regret, som tydelig må ha vært benyttet i en eller annen episode av TV-serien, samt en remikset versjon av dette tiårets New Order-klassiker, Crystal, som også er representert i sin originalutgave hvor ungdommer spiller rollene som New Orders medlemmer. Slett ikke ulikt hva The Cure gjorde da de relanserte Boys Don’t Cry.

I tillegg får vi relativt ferske innspillinger av to gamle klassikere fra bandets tidligste epoke, henholdsvis Ceremony og Temptation, sistnevnte i to versjoner. Den ”nye” versjonen er spilt inn i Paris og viser en ung dame på bruktplatesjapperaid i svart/hvitt mens den andre er et konsertopptak helt tilbake fra 1981.

Oppsummert er A Collection utvilsomt en strålende samling med musikkvideoer, men hvor det først og fremst er musikken som driver det hele fremover. Der hvor New Order har vist seg som et band med en soleklar profil på absolutt alle andre felter, viser denne samlingen at bandet nok likevel ikke kan ha hatt en definitiv idé bak alt de har vært med på opp gjennom årene.