Categories: Plater

I’ve Got My Own Hell To Raise – De gamle er fremdeles eldst

I’ve Got My Own Hell To Raise er en soul / funk / rock-plate i beste Motown-stil, selv om det ikke er det legendariske plateselskapet som huser Bettye LaVette. Riktig nok har hun vært innom der også i løpet av sin lange karriere, med sin første LP Tell Me A Lie fra 1980. LaVettes debut som plateartist kom imidlertid allerede i 1962, og i årene fremover ga hun ut en mengde singler.

Bettye synger med stor innlevelse, og måten hun tolker materialet på gjør henne veldig troverdig. Mange sammenligner henne med Tina Turner og Aretha Franklin, og det låter riktig når man lytter til denne platen. Som begge de nevnte soullegendene er hun i besittelse av en kraftig stemme, som hun bruker til å gi seg selv stor tilstedeværelse i musikken.

Albumet åpner med et a cappella nummer hvor Bettye forteller oss, Do Not Want What I Have Not Got. Den skikkelige åpneren kommer imidlertid etter denne. Joy er en real funk / rock perle hvor LaVette og bandet viser frem litt av hva de er gode for. Tekstmessig dreier det seg stort sett rundt ”they took my joy / I want it back”, og bluesrøttene ligger temmelig opp i dagen her.

Det fantes en tid hvor R’n’B betydde rhythm & blues, og musikken faktisk levde opp til de to navnene. Bettye LaVette vet naturligvis dette svært godt, og det er gledelig å se at denne platen ikke nærmer seg det sølet som i våre dager gjør krav på samme forkortelsen. Av og til er de gamle faktisk eldst.

I’ve Got My Own Hell To Raise er en god plate for den som har sans for den gamle Motown-musikken, selv om de nok må tåle at instrumenteringen og lydbildet er noe modernisert. Men av og til låter det skikkelig rått, hør for eksempel det gjørmete orgelet på Little Sparrow.

Over tid føles albumet noe langtekkelig, selv om det ikke engang er førti minutter langt. Men kanskje nettopp på grunn av den beskjedne lengden er dette greit å se gjennom fingrene med. At Fiona Apple coveret Sleep To Dream og How Am I Different blir litt masete er greit det også. Dette er alt i alt et godt kjøp.

Ole Martin Hoel

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago