Since We`re All Captains – God november!

Merry November byr på behagelige toner med sin nye skive. Musikalske artsfrender finnes det riktignok mange av her til lands, uten at dette på noen måte gjør resultatet kjedeligere.

Bandet består av Andreas Knutsen, Charlotte Ronja Knutsen og Tom Daniel Reiersen, og gis ut på plateselskapet Osito records som mer enn en gang har kunnet by folket på hyggelig musikk. Så også i dette tilfellet. Gruppas andre album går sakte og behagelig fremover, hele tiden med en melankolsk undertone med klare likhetstrekk til band som Minor Majority, en lett versjon av Muzzelwhite eller andre norske musikere i samme gate. Med fare for å bli lynsjet av forståsegpåere går det vel snart an å kalle sjangeren for typisk norsk?

En fin liten overraskelse er det at flere av låtene fremføres på fransk, noe som gjør totalinntrykket mer variert. Selv om man ikke forstår en centimeter av hva tekstene inneholder er dette blant de vakreste låtene, noe som nok en gang beviser at tekstene ikke nødvendigvis trenger å være det viktigste for å la seg treffe av musikken.

Vi snakker ikke om en musikalsk revolusjon, men en riktig hyggelig sak som varmer godt som underholdning mørke høstkvelder. Høydepunktene på plata finner vi mot slutten, representert ved låten Ou-est mon abri? (hvor er mitt tilfluktssted? red. anm.) – en riktig vakker sak med pianoklimpring og fiolinspill- og den avsluttende Eternity. Bak sistnevnte gjemmer det seg også et bonusspor, som vel er det ”hurtigste” bidraget på Since We`re All Captains. Merry November er absolutt verdt noen kroner, og kan vel fortjent slutte seg til rekken av norsk kvalitetsmelankolia.