The Essential Dolly Parton – En dronning verdig

En dame som tilsynelatende har ”alt” er Dolly Parton. Dama er i besittelse av et unikt talent, noe som alltid har preget henne som utøver innenfor countrysjangeren. Men vi skal ikke glemme hennes låtskrivertalent på et mer generelt plan – for låtene som utgjør denne samleplaten er av dimensjoner som nesten er vanskelig å fatte.

For hva skal man si om et repertoar som inkluderer bidrag som My Tennesse Mountain Home, I Will Always Love You, Love Is Like A Butterfly, 9 To 5, Tennessee Homesick Blues og sist, men ikke minst, Jolene? Dolly Parton er en dronning på musikkartet, ingen tvil om det.

På samme tid som at låtene i seg selv er klassiske perler av sjeldent format, har alltid Dolly Parton blitt fremstilt som en slags bimbo med en sukkersøt forankring i countrysegmentet. Men går man litt i dybden på låtene hennes, er det ikke vanskelig å spore den ektefølte troverdigheten som ligger i bånn. Sånn har det (nesten) alltid vært med Dronning Dolly, noe som har vedvart gjennom hele hennes karriere.

Dobbeltalbumet The Essential Dolly Parton åpner med debutsingelen Dumb Blonde fra 1967, hvis tittel i utgangspunktet kunne ha passet til Dollys noe misoppfattede image som artist. Låten er også en erketypisk countrysang av typen som preget sjangeren på sekstitallet.

Herfra og frem til hennes seneste plater, hvor hun spesielt dyrker bluegrassen, har vi blitt med på en ferd som har tatt oss med på berg-og dalbane-tur som gir en tildels skremmende – men utvilsomt en skrekkblandet fryd.

Fra de sorgtunge og tåredryppende countrylåtene fra Dollys første epoke som artist på sekstitallet, via perlene plukket fra sytitallet, toppet av klassikeren Jolene (1973), til åttitallets mer pompøse – men akk så deilige – popklassikere som 9 To 5 og Islands In The Stream (i duett med Kenny Rogers, red.anm.), til senere bragder, viser en artist i stadig utvikling og som den dag i dag står støtt som fjell på egne ben.

The Essential Dolly Parton er en brillefin oppsummering av en artist som må kunne kalles en levende legende. Platen kunne med fordel ha inneholdt litt mer fra de siste 10-15 årene av karrieren, men det gjør likevel lite fra eller til da det aller meste på denne samlingen er vel verdt en ny gjennomgang. Og ikke minst vil dette fungere som en utmerket introduksjon til en av tidenes viktigste kvinnelige artister – uansett sjanger – for de som ikke allerede har et etablert forhold til dronningen.