Enkelt og vellykket

(Café Mono, Oslo – tirsdag 23. november 2005)
Foto: Angelica Gunnar / christiankjellvander.com

Christian Kjellvander slo gjennom som låtskriver og vokalist i bandet Loosegoats på nittitallet. Siden det er Kjellvander blitt svensken som synger amerikansk musikk bedre enn de fleste amerikanere. Hemmeligheten bak det er at han tilbrakte mye av sin oppvekst i Seattle, før han flyttet til Lund i Sør-Sverige.

Alene med gitaren
Gårsdagens konsert ble en hylling av den amerikanske roots- og countrymusikken, og en hyllest av to nylig avdødde representanter for den amerikanske musikktradisjonen.

Det var et fullstappet Mono som tok imot den beskjedne svensken. Han satt alene på scenen og serverte sin musikk, uten nevneverdig publikumsfrierier. Bortsett fra den fine musikken.

Hele konserten ble gjennomført uten noen støtte fra andre musikere, kun Kjellvander og hans gitar. Selv om man noen ganger kunne savne et mer fyldig lydbildet er Kjellvander en såpass dyktig musiker, som ikke minst har så sterke låter, at det holdt til å gjennomføre den relativt korte konserten med stil.

Hedret Chris Whitley
Han spilte selvfølgelig musikk fra det nye albumet Faya. Men det var låten 1912 fra Loosegoat-albumet Her, The City, Et Al som da den kom midtveis i konserten var det foreløpige høydepunktet. Inntil han hentet frem Allelujah fra Songs Form A Two-Room Chapel, som navnet indikerer: en liten perle med svevende, nærmest religiøs musikk.

Mot slutten av kvelden tok han seg tid til å hedre den nylig avdødde gitarist og låtskriveren Chris Whitley, som ifølge Kjellvander selv har hatt stor betydning for hans egen musikk. Siste låt ut for kvelden var også en coverlåt, også den fra en stor avdødd musiker, Jonny Cash. Christian Kjellvander valgte seg klassikeren Folsom Prison Blues som avslutning for kvelden. Det var ikke mange på Café Mono som var misfornøyde med det valget.