Poison Chalice – Halvgod oppfølger med mye bryl

The Accidents debuterte i fjor med den smått gnistrende All Time High, et album som til tider virkelig tok pusten fra lytteren med sitt energiske driv. Punk, rockabilly og øl kombinert til en knakende god fest.

Poison Chalice er oppfølgeralbumet og denne gangen har svenskene tatt steget opp fra to små uavhengige selskap til store Burning Heart.

Med stort selskap bak seg, som nok forventer resultater har ikke hindret The Accidents å holde seg til sin kompromissløse stil. Dette albumet er like spekket med punk, rockabilly-brylkrem og ølens fandenivoldskhet som forgjengeren, men makter likevel ikke helt å følge opp forventningene.

Låtene er bare ikke like gode som forrige gang, de føles i alle fall ikke slik, mulig er det at overraskelsesmomentet er borte og at en faktisk forventer noe som ødelegger. Riffene sitter like godt som før og vokalen er akkurat så barsk som den skal være, men når det faktisk er roligere låter som balladen She Walks The Line og den dypt 50talls-påvirkete Ain’t No Chance (I’m Working On A day Like This) som framstår som de mest interessante bidragene så har The Accidents mistet noe av styrken i seg selv.

The Accidents skal likevel ha honnør for å være såpass tro mot den stilen de har valgt å følge. Energimengden involvert er fortsatt heftig gjennom hele albumet, og sparker mer enn hva band flest klarer å presse inn i en eneste låt. Det er kanskje nettopp derfor at Poison Chalice blir en smule heseblesende, mest tempo og intensitet og ikke så mye renskåren kvalitet som ved forrige møte.