Usunne konsertpriser og svartebørs

Foto: Promo

God kultur kan som kjent ikke måles i penger. Dessverre har vi for tiden noen temaer oppe i nyhetsbildet som gjør det fristende, og muligens nødvendig, å blande børs og kultur. Er det riktig å ta drøyt 1300 kroner for en konsert så lenge markedet er villig til å betale det? Og hvordan skal dette markedet reguleres? Da spesielt med hensyn til videresalg, såkalt svartebørshandel.

Få, men rike
Da det ble klart at rocklegendene i Rolling Stones skulle komme til Norge var det naturlig nok mange som jublet. Mange vil mene at dette allerede kan kåres til årets konsert i 2006.

Da Bergen er en liten by i Stones-sammenheng, og de 20 000 tilskuerne som er ventet der blir turneens minste publikum, må man muligens forvente at hver enkelt må betale ekstra mye.

Ikke noe som har tydet på det til nå, undertegnede har i alle fall ikke hørt om, eller klart å spore opp, en lignende pris for en rockkonsert her til lands. Vi snakker om en ny norsk rekord. Gratulerer!

Verdsettes som fisk
I en generell kommentar til bandets konsertpriser uttalte Mick Jagger selv i et intervju at ”billettpriser enkelt og greit følger markedsprisene, akkurat som fisk.” At Jagger sammenligner sine konserter med den hverdagslige ferskvaren fisk, er både helt greit, og litt morsomt.

Men når daglig leder hos arrangøren Bergensfest, Frank Nes uttaler til Aftenposten at ”dette er jo egentlig ikke så dyrt da”, bør det være grunn til å stille spørsmål ved arrangørens gangsyn og dømmekraft. Mulig han syns Stones er verdt det, men dyrt er det i alle fall.

Selvfølgelig har både Jagger og Nes rett når de henviser til markedsprisen. Det er jo muligens det viktigste rockbandet som fortsatt spiller sammen. Det er bare så forbannet irriterende for de som kunne tenke seg å se dette bandet, men som syns prisen blir for stiv.

Kvise på kulturrumpa
Er du imidlertid fast bestemt på å se dem må du sørge for å være tidlig ute, i alle fall før stimen av svartebørshaier rekker å sluke alle billettene. For med et så stor band på en så liten scene, med en så stiv utsalgspris kan dette gå mot ny norsk rekord også innen svartebørssalg. Dette ondet av en handelsidé får de 1300 kronene til å fremstå som både fornuftig og sympatisk.

Heldigvis ser det ut til at den rød-grønne regjeringen akter å sette ned foten og forby svartbørshandelen, eller kvisen på kultur-Norges rumpe – som den gjerne kalles.

Når blant andre FrPs talsmann argumenterer mot et slikt forslag med at det er byråkratisk og ikke kan håndheves, blir det for dumt. Slike argumenter kan brukes mot nesten alle eksisterende lover og forbud.

Kultur mot kultur?
Tilbake til konserten i Bergen; selv hadde jeg latt meg friste av 1300 blanke kroner for den ene Stones-billetten jeg har eid i mitt liv. Det tilsvarer jo prisen for ti eller femten kvalitetskonserter med nyere og mer spennende band fra inn og utland. Eventuelt et festivalpass til Roskilde (1500 kroner) eller Øya (1150 kroner). Om ikke kultur kan måles i kroner og øre, kan den i alle fall måles opp mot annen kultur. Men så var det den svartebørsmoralen da.