Parallel Time – Et godt folkrock-parti

Dette er brooklynbandet Companys fjerde langspiller, men den første som er gitt ut med et plateselskap i ryggen. De spiller en form for folkrock som noen ganger sklir ut i lett psykedeliske retninger, eller henter inspirasjon fra røffere sjangere som garasjerock og punk. De kombinerer gjerne gitarspilling av typen syttitalls hardrock med tostemt sang i beste countryballade-stil.

Gjennom hele albumet varierer Company mellom mannlig og kvinnelig vokal, eventuelt i tospann, noe som gir platen et par ekstra kort å spille på. De spiller disse kortene på en god måte.

Det blir feil å si at denne musikken er av den krevende sorten, men som så mange andre album, står den seg bedre og bedre vel flere gjennomlyttinger. I alle fall gjelder det de fleste av låtene, mens noen av dem blir litt for like og lite spennende.

Parallel Time er ikke utelukende 48 minutter med musikalsk glede, men det er mer enn nok av høydepunkter på albumet til at det trygt kan anbefales. Av høydepunkter som kan trekkes frem er The Wooden Hall og Pigeon Man, som begge er av de mer rocka sporene og blåser liv i lytteren mot slutten av albumet.

Skal du gi noen som liker folkrock en julegave der vedkommende blir både glad og overrasket over er Parallel Time en sikker vinner.