Testify – Rett i glemmeboken

P.O.D. fikk til tider pepper for gjennombruddsalbumet Satellite, som langt ifra var så ille som enkelte skulle ha det til. Albumet inneholdt bestselgere som Alive og Youth Of The Nation og ble blant annet belønnet med en firer på Panorama-skalaen.

Beklageligvis har P.O.D. demonstrert til fulle at de ikke klarer å opprettholde kvaliteten fra Satellite, både med oppfølgeren Payable On Death og nå med Testify.

At låten Goodbye For Now trekkes frem som salgsakselerator sier egentlig det meste om dette albumet. Med sin aldeles oppbrukte nymetallstil høres låten ut som overskuddsmateriale fra en Linkin Park-utgivelse, blottet for egenart og engasjement.

P.O.D. har alltid hatt en tå i Jamaica, og på Testify finnes, som på forgjengerne, et utvalg reggaeinspirerte låter. Åpningssporet Roots In Stereo er en av disse. Det funker for så vidt greit nok, men med tanke på bandets tidligere rastaflørt blir dette bare unødvendig resirkulering. Det samme kan man si om 70 prosent av resten av dette albumet.

Heldigvis er ikke alt like repetitivt her. Det er ingen tvil om at frontmann Sonny og kompani har en viss teft for gode refrenger og oppegående instrumentale melodilinjer. Det er låtene Teachers og Strenth Of My Life gode eksempler på. Her viser bandet at de behersker både trøkk og tilbakelent stemning i skjønn forening.

Til tross for enkelte lyspunkter blir konklusjonen at Testify ikke når Satellite til knærne. Albumet er rett og slett en særdeles forglemmelig opplevelse. Dersom P.O.D. ikke klarer å holde nivået oppe på et helt album, eller i det minste på størsteparten av et album, er det like greit å legge inn årene før det hele blir direkte pinlig.