Skärsände – Bluespop med Love

Skärsände er Love Olzons femte fullengder, og denne gang har han virkelig fått blod på bluestanna si. Her er bassen i fokus, og melodiene er passe triste og såre. Selv om han trakterer de fleste instrumentene selv har han også fått med seg en rekke bidragsytere. Deriblant finner vi Nina Kinert. Det nye svenske singer/songwriter-talentet er med stort hell med å korer på fire av låtene.

Jag Vil Ha Deg Nu er en laidback blueslåt med funky bruk av trompeter. Det er på de up-tempo og funky låtene at Love Olzon virkelig briljerer. Han er ram på bassen, og makter å forene jazz, pop og blues på en fortreffelig måte. På de roligere låtene har det en tendens til å bli i overkant tregt og gammelmodig. Til tider blir det rett og slett fryktelig traust og kjedelig.

Når det er sagt, så må det nevnes at et av albumets aller beste spor er Kvar Här Någonstans. Den er neddempet så det holder, men den har en sårhet som gjør at den blir ganske enkelt nydelig. Det er denne sårheten Olzon har klart å få frem som gjør at han glatt styrer unna å havne i samme bås som gladpop – og blues/jazzartister som Bo Sundsström og Tomas Ledin. Tekstene Olzon bringer virker rett og slett mer ærlig og ektefølt. Stemmen hans er også veldig enkel, ren og lite prangende. En slik stemme man kan høre på lenge uten å gå lei eller la seg irritere av.

Olzon går litt bort fra blues-sjangeren med låten Söndag Morgon. Lou Reed er en av Love Olzons egne favoritter, og med denne låten kan det dras en kjapp link mot fantastiske dagen-derpå-hymne Sunday Morning fra Velvet Underground & Nico-albumet.

Selv om noen av låtene har en heller gjespende effekt har Skärsände mange nok høydepunkt til at det i helhet har blitt et ekte, modent, behagelig og halvfunky album. Det inneholder riktignok ingen klare hits, så det spørs om ikke godeste Love Olzon kan fortsette å leve i sin noenlunde anonym tilværelse enn så lenge.