The Minus 5 – Artig sideprosjekt fra stjernegalleri

Dette er faktisk The Minus Fives sjuende album, og selv om det er selvtitulert har det allerede fått kjælenavnet ”the gun album”. Ikke bare på grunn av coveret som viser et bilde av en pistol, men også på grunn av de mange referansene til håndvåpen i tekstene.

Man får anta dette ikke skyldes et tvilsomt medlemskap i NRA, men heller er et utslag av McCaugheys sans for humor. Et blikk på tekstene til sangene avslører linjer som ”I had six white russians tonight, and two of them were people” og ”All you really need: Cigarettes, coffee and booze”.

The Minus 5 består forresten ikke bare av McCaughey og Peter Buck. Her finnes også størrelser som Ken Stringfellow, John Wesley Harding, Ministry-trommis Bill Rieflin og Wilcos Jeff Tweedy, John Stirratt og Glenn Kotche, for å nevne noen. Litt av et sjernegalleri med andre ord.

Musikken på The Minus 5 følger stort sett samme sti som bandet har vandret tidligere. Det vil si en blanding av garasjerock, americana og alternativ rock, med hint til The Kinks, The Beatles og R.E.M. Sistnevnte er kanskje ikke så uventet, med tanke på hvem som faktisk er med her.

En av de beste låtene som er å høre her er åpningslåten Rifle Called Goodbye. De andre bidragene følger ikke langt bak, men klarer ikke helt å fange den samme interessen som denne flotte, smått Beatles-aktige balladen. Et unntak er Cigarettes, Coffee And Booze, som utmerker seg som platens andre høydepunkt med sin slentrende, støvete americanastemning.

The Minus 5 er uten tvil et artig, uhøytidelig overskuddsprosjekt fra noen av USAs mest respekterte musikere. Selv om dette er en plate som nok vil kunne fungere utmerket på bilstereoen en sommerdag, holder det dessverre ikke helt til mål. Det er liksom ikke så interressant.