Categories: Intervjuer

Til kakefjellet og tilbake

Foto: Promo (Michael Lavine) og Nils F. Skumsvoll

TV On The Radios debutalbum Desperate Youth, Blood Thirsty Babes var godt representert på de fleste årsrangeringer i 2004. Oppfølgeren Return To Cookie Mountain slippes 26. april på det etter hvert så legendariske plateselskapet Touch And Go Records som også huser band som CocoRosie, Calexico, Enon, Blonde Redhead, Ted Leo og Yeah Yeah Yeahs.

Et ørlite forventningspress
Kort fortalt møttes gutta i TV On The Radio da David Sitek flyttet inn i kåken til vokalist Tunde Adebimpe. Etter å ha mekket den knallsterke EP-en Young Liars ble duoen en trio med Kyp Malone i forbindelse med Desperate Youth, Blood Thirsty Babes. Etter å ha turnert som en trio er de nå ytterligere forsterket med Jaleel Bunton på trommer og Gerard Smith på bass. Panorama var så heldige å få en prat med vokalist og bandgrunnlegger Tunde Adebimpe.

I og med at Desperate Youth, Blood Thirsty Babes ble en enorm suksess, er forventingene til det nye albumet høye. Adebimpe kan fortelle at de føler et ørlite forventningspress.
– Vi er spente, man vet jo aldri hvordan folk vil reagere. Det er likevel bortkastet tid å gå rundt og bekymre seg over sånne ting. Egentlig er det bare hyggelig at man har noen som gleder seg til å høre albumet. Vi har drevet såpass mye med kunst i forskjellige former, at vi vet hvor vanskelig det kan være å få folk til å høre på en. Nå kommer plata ut og folk får like det, eller la være.

-Drikk deg full og lytt
– Så hvordan vil du si at det nye albumet er i forhold til det forrige?
– En journalist sa at han syntes Return To Cookie Mountain høres mørkere og mer depressivt ut. Jeg vet ikke helt, forteller Adebimpe og drar litt på det.
– Jeg personlig var i alle fall mye mer deprimert da vi gjorde det forrige albumet. Jeg var et totalt vrak egentlig, fortsetter han. De har også fått med en rekke kvinnelige gjestevokalister. Blant andre Amedeu Oace fra Blond Redhead og Katrina Ford fra Celebration. Sistnevnte er forøvrig et av bandene de setter høyest om dagen.
Celebration er fantastiske! Ellers så hører vi mye på band som Gang Gang Dance, Animal Collective og Grizzly Bear. Jeg så forresten en video av The Knife her om dagen. Det var helt fantastisk! Har hørt bare den ene låten da, men det hørtes utrolig bra ut, sier han opprømt.

Adebimpe forklarer at innspillingen med det nye albumet stort sett har gått greit. De hadde en ganske treg start, og hele den greia med å starte på nytt, fortonet seg som ganske nervepirrende.
– Vi vil jo ikke gjenta oss selv. Men det kom til et punkt der alt gikk mye bedre. Vi var inne i vår lille hule og bare eksperimenterte med ting. Vi er fem mennesker som alle skal få sagt sitt, men det har gått greit altså. Nå er det ferdig, og vi er fornøyde, sier han.

– Kan du beskrive den perfekte settingen for å lytte til Return To Cookie Mountain?
– Hehe. Det ville vært å bare kjøre rundt på sykkel. Bare kjøre overalt på en sen, sen kveld med vennene dine og en flaske vin. Til slutt finner du et perfekt sted der du kan bare sitte å lytte til resten av det. Alternativt kan du bare sitte alene på rommet og drikke deg full mens du hører på den, ler han.

– Noen spesiell mening bak denne albumtittelen, da?
– Det er opp til hver enkelt. Det kan bety hva enn du vil, sier Adebimpe mens han utfordrer en lettere forfjamsete undertegnede med et aldri så lite motspørsmål.
– Hva vil du at det skal bety?
– Øh…sånn rent direkte, hadde jeg vært veldig fornøyd om det rett og slett bare var et fjell fullt av kaker, jeg altså.
– Ville du gått tilbake til et fjell fullt av kaker, da?, spør han.
Definitivt.
– Hehe. Der har du det, ler han.

Reaksjoner etter Katrina-låt
Like etter orkanen Katrina, la bandet ut en gratis låt på nettet for fri nedlastning. Dette ble gjort i solidaritet for ofrene etter katastrofen som rammet sørstatene i USA der jazz-byen New Orleans ble særdeles hardt rammet. Åtti prosent av byen ble lagt under vann og i underkant av 1500 menneskeliv gikk tapt.

– Hvordan var reaksjonen etter at dere la ut Dry Drunk Emperor?
– Vi er veldig glade for at folk lytter til den. Men egentlig handler den ikke om selve Katrina. Den handler om å åpne øynene. Om at man skal være forsiktig med å høre på folk som leder deg i feil retning. Det kan være en president eller andre som har makt. Spesielt gjelder dette når prisen er livet dit. Et hvert menneskeliv er dyrebart. Den personen som lover noe, må avslutte jobben han eller hun har startet. Enhver som mister noen, påvirkes av det som person, sier Adebimpe.
– Vi har fått noen kommentarer av folk ser låten som en referanse til Jesus. De sier at bare fordi vi ikke tror på Gud, så trenger vi ikke å lage en sang om det. Det var blant annet en gutt på 14 år som skrev inn og sa at han elsket låten – helt til han forstod at alt i den var løgn. Men det er ingen steder der Jesus nevnes, og vi har i alle fall ikke antydet at vi ikke tror på Gud, sier en han lett oppgitt.


Før jul var TV On The Radio på en aldri så liten miniturné i USA med skottene i Franz Ferdinand.
Franz Ferdinand kontaktet oss og lurte på om vi ville være med på en liten turne. Siden vi strengt tatt ikke noe annet å ta for oss i den perioden, slang vi oss med. Det var litt spesielt, for musikken vår er veldig forskjellig. Men de var utrolig hyggelige folk. Det var forresten ganske så interessant å se hvordan deres turné var. Ting var så stort og organisert. Tror ikke de sover i en van, for å si det sånn!

– Sover dere i van da?
– Heheh, vel. Noen ganger. Men denne gang håper vi å unngå det, ler han.

Øy full av kaniner
Van eller ikke, uansett er bandet glade i å være på veien. De gjestet Øyafestivalen i 2004, og skulle gjerne sett at de hadde kommet tilbake. Men Adebimpe forklarer at de ikke har noen fastsatte steder og datoer enda.

– Vi har definitivt planer om å dra på festivaler til sommeren. Men ingenting er fastsatt enda. Vi skal også ut på en liten turné nå i april. Vi har jo vært i Norge før vi, og det var bra. Dere hadde i alle fall én ting vi ikke har. Er det ikke noe som heter kaninøya der?, undrer han.
Han forteller at alle de andre i bandet hadde dratt ut til Gressholmen i Oslofjorden uten han, for så å kommet tilbake og fortalt om en øy full av kaniner.
– Det er sjelden jeg blir sur, men da ble jeg det. Jeg mener, hvordan kunne de?! Jeg hatet de da altså. Du må ta meg med dit neste gang vi kommer til Norge!

Return To Cookie Mountain slippes onsdag 26.april.

Siv Marte Lorås

Recent Posts

Kjempefengende om annerledes barn

Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…

1 måned ago

En alternativ rapper med en unik stil

Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…

1 måned ago

Har laget filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist

Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…

1 måned ago

Hyller kvinnehelter med ny låt

Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…

3 måneder ago

Norges svar på Adele

Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…

5 måneder ago

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

9 måneder ago