Wild Like Children – Steppende moro

Den kreative kvintetten fra Omaha i Nebraska, USA slapp Wild Like Children i 2004, men det er ikke før nå albumet er tilgjengelig for salg i Norge. For få uker siden var Tilly And The Wall å finne på den lille scenen på Rock Bottom i Oslo. Vi som var så heldige å overvære Tilly-gjengen den kvelden fikk oppleve en helt utrolig herlig og sjarmerende framførelse. Den eksplosive og lekne framtredenen gjenspeiler seg heldigvis også på plate.

På Wild Like Children finner vi flere fine Nebraska-folk i kulissene. Albumet er nemlig produsert av Conor Oberst og Criterias Stephen Pedersen, med hjelp av Alex McManus fra blant andre Olivia Tremor Control og Lambchop. Obersts geniale prosjekt Bright Eyes burde vel få det til å ringe en indie-bjelle hos de fleste. Det er på hans eget label, Team Love, Tilly And The Wall befinner seg. Der finner vi også blant andre Jenny Lewis og Bright Eyes selv.

Så hva har vi her? Jo, en gjeng glade unge mennesker som lager utrolig harmonisk og fin musikk om livets mange små og store gleder og sorger. Dette gjør de med stor overbevisning og med en aldri så liten ironisk tvist. Det kan trygt anbefales å ta en ekstra titt på tekstene ved å lese i coveret. Fin lesning!

Jamie Williams står for størsteparten av rytmene i Tilly-soundet, og det gjør hun ved å steppe(!). Det kunne slått helt feil ut, men det funker bra live og jammen funker det ikke like bra på plate! Når de setter i gang med programmerte trommer, klokkespill, bjeller og tamburin funker faktisk det også. Det er i det hele tatt blitt en veldig vellykket rytmisk miks.

Bandet har en fantastisk meloditeft, og de vokale harmoniene er til tider geniale. De to andre kvinnelige medlemmene i bandet, Kianna Alraid og Neely Jenkins, står for det meste for vokalen. Og det gjør de til veldig nydelig på albumets beste spor Shake It Out. Her får også Nick White på piano briljere. Derek Pressnall på gitar har også et aldri så lite fantastiske vokalt øyeblikk på Let It Rain. Den er sår, men med en sjarmerende naiv og barnslig fremtoning.

Hele deres utrykk er generelt litt ungdommelig og skurrete. Det er ikke perfekt, men de rufsete skjønnhetsfeilene er med på å gjøre Wild Like Children så bra som det er. Et slikt utrykk har jo tidligere gjort andre indiepop-band i noenlunde samme bane, som for eksempel The New Pornographers og The Moldy Peaches, rimelig store.

Dette albumet er av den sorten der sporene kan virke litt like ved første gjennomlytting, men etter hvert skjønner man at man har å gjøre med en samling låter som definitivt ikke er ensformige og like. Det er egentlig ganske utrolig hvor variert dette albumet etter hvert fortoner seg. Blant annet er A Perfect Fit overraskende rocka og elektronisk med programmerte trommer og synth.

Tilly And The Walls andre album slippes allerede senere i år. Men inntil da; sjekk ut Wild Like Children!