Moz leverte varene

(Sentrum Scene, Oslo – torsdag 6. april 2006)
Foto: arkiv (Maria Bjørkenes og Frode Jørum)

Mandag kom det nye albumet Ringleader Of The Tormentors i butikkhyllene, og allerede nå synes det som om låtmaterialet derfra har fått tid til å modne hos Morrissey-fansen. For dem var det nemlig mange av på Sentrum Scene i går kveld!

Med sin umiskjennelige signatur – som aller best tydeliggjøres gjennom stemmeprakt og melankolske tekster – kom Morrissey til Oslo med nyvunnet selvtillit etter kritikerros og høye listeplasseringer for den nye platen.

Supplerte med Smiths-låter
I all hovedsak var kveldens sett konsentrert rundt de to ferskeste utgivelsene, You Are The Quarry fra 2004 og rykende ferske Ringleader Of The Tormentors. Men fansen skal også ha sitt, noe Morrissey supplerte ved å fylle inn låter både fra The Smiths-epoken på åttitallet og fra soloalbum tidligere i karrieren.

Størst umiddelbar respons kom – ikke overraskende – gjennom Smiths-klassikerne Girlfriend In A Coma og How Soon Is Now?. Men hiten som gjorde han mer aktuell enn på mange, mange år, Irish Blood, English Heart fra 2004 som kom først som siste låt i hovedsettet, bidro sterkt til å ivareta den gode stemningen som på dette tidspunktet hadde bygget seg opp til kokepunktet. Denne, i selskap med øvrige låter som Trouble Loves Me fra 1997-utgivelsen Malajusted og You Have Killed Me fra den ferske platen, understreket en helhetlig og vellykket aften med ’The Moz’ på Sentrum Scene.

God lyd, magert innsyn
Lydmessig fungerte det meste også utmerket, men publikumsområdet i lokalene til Sentrum Scene er akkurat hakket for ugunstig bygget til at alle tilstedeværende kunne klare å få med seg alt som foregikk på scenen. Til det er innsynet for dårlig fra enkelte vinkler. Konserten kunne også oppleves som noe kort da Morrissey og hans band kun var villige til å gi ett ekstranummer. Og de gikk definitivt av for godt etter en time og et snaut kvarter.

Men da dette viste seg å være ytterligere en Smiths-klassiker, nemlig Last Night I Dreamt That Somebody Loved Me, ble stemningen imidlertid skrudd atter et hakk opp. Avslutningen ble alstå svært godt mottatt, og de fleste kunne gå hjem i oslonatten mer enn fornøyde med innsatsen fra Manchesters store sønn.