Categories: Plater

Starring; Someone Like You – Et lite stykke teater

Deres unike sound vitner om røtter fra ulike retninger innenfor klassisk, jazz og pop-verdenen. På denne plata møter det klassiske det eksperimenterende og moderne både i arrangeringen og i valget av instrumenter. Vi hører piano, pumpeorgel, ”lekepiano”, strykere og blåsere mm. Ellekaris stemme har et høyt teknisk nivå og kan lett assosieres med blant annet Bjørk og Tori Amos.

Som tittelen antyder er dette en meget teatralsk plate som bærer følelsene på utsiden. Hver sang er en scene i et dramastykke som skaper bilder i hodet. Om det er dansende mennesker som synger allsang, på tivoli eller om det er helt alene i spotlighten på en scene med orkesteret i orkestergraven.

Til tider kan dette minne om noe fra en 70-talls musikal à la Andrew Lloyd Webber, noe som gir et litt pompøst og ”klissete” preg. Et eksempel på dette er låta Sorry, hvor Ellekari synger duett med Ed Harcart, her bygges lidenskapen opp med et klassisk strykearrangement, ganske svulstig. Selv om dette er et fenomen på denne plata, er den ikke forutsigbar og platt. Alle låtene har noe ved seg, man fascineres av nye detaljer for hver gang man hører plata og sangene vokser, det gjelder bare å ta dem imot med et åpent sinn. The Tiny har mye på hjertet.

Låter som særlig fortjener oppmerksomhet: Know Your Demons, inkluderer blåsere, pumpeorgel, pauker og allsang som minner om noe fra den fjerne Østen, et spennende sammensurium. Everything Is Free er en helt fantastisk fin sang, opprinnelig en låt av Gillian Welch. Ellekari synger så skjørt at det er ved bristepunktet og akkompagneres av cello. Lydbildet er nært og gir en følelse av å høre dem live. They Say It’s Weird er en lystig vals med ”pling plong” og gående kontrabass. Siste låta My Greatest Fear er også verdt å trekke frem. Den fremstår som et stort lydeksperiment med vokal spilt baklengs og skjærende støy. Den er kanskje ikke like behagelig å høre på som resten av plata, men fungerer som siste sang ved at den tar deg tilbake til virkeligheten igjen. Det er den sangen som spilles når sceneteppet trekkes for og man forlater plassene sine. Som et punktum.

Helene Marie Johansen

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago