To kokker, lite søl

Foto: Promo (Bpop)

Den svenske duoen stiller kun med gitar og trommer, når de fremfører sin herlig energiske garagerock.

– Vi ser oss ikke som et band, vi er bare to musikere som spiller sammen, sier de to, John på gitar og Ossi på trommer. Alt gikk veldig fort og vi fikk knapt en følelse av å spille sammen før plateselskapet kom med en kontrakt. Det var allerede etter den tredje spillejobben vår. Det var nok for tidlig, sier Ossi.

Heldigvis bare to
Om ikke John Engelbert og Oskar ”Ossi” Bonde er et band, så er de to meget samkjørte enkeltmusikere. De har kjent hverandre i mange år og noe av det første som slår en på en Johnossi-konsert, er den nærmest symbiotiske samhandlingen på scenen.

Det andre som slår en under konserten, er naturlig nok at de bare er to der oppe på scenen. – Ossi og jeg er gode venner, hvorfor skulle vi hente inn en bass bare fordi folk sier det er slik det skal være?, spør Engelbert. Det er låtene som avgjør om tingene blir bra eller dårlig. Er de bra, bryr ikke folk seg om hvor mange som står på scenen.

”Mammadalter”
– For meg som låtskriver er det en klar fordel med en duo, og ikke et band. Jeg vil ikke ha ”ansvaret” for hva en masse andre musikere gjør med mitt materiale. Og jo flere kokker – jo mer søl, som vi sier i Sverige, forklarer Engelbert igjen.

– Men selv om jeg er fornøyde med at alle toner som kommer ut er fra min gitar eller min munn, er det klart at det å være to kompiser som lever tett sammen på turné gjør oss litt sære, som mammadalter uten en mamma. Eller til ”tostøringer” – duoers motsvar til einstøingen.

– Jeg syns synd på den musiker som skulle prøve å finne sin plass sammen med oss, ler Ossi.

Lei av sammenligningen med White Stripes
– En fordel med å ta med en til (i bandet, red.anm), ville riktig nok vært at vi slapp den stadige sammenligningen med The White Stripes. Det er en sammenligning vi begynner å bli mektig lei av. Men enn så lenge The White Stripes og duokonseptet er for nyskapende å regne i musikkmiljøet, må vi nok leve med sammenligningen, selv om vi ikke ser den store musikalske likheten mellom bandene, forteller Ossi.

Mange begynnerfeil
Da duoen fikk platekontrakt, nesten før de hadde begynt å spille sammen, var de langt ifra klare for hva som ventet dem.
– Med den platelanseringen lærte vi en hel del om hvordan man ikke skal lansere en plate. Det var ekstremt mye rot og surr. Heldigvis er vi ferdige med det selskapet nå, og denne gangen skal vi ta oss bedre tid og prøve å gjøre færre feil.

– Vi skal bruke våren på å lansere albumet i Norge og Danmark. I den forbindelsen er turneer og konserter det viktigste virkemiddelet, derfor er det godt å ha god tid. Ikke minst til de to nabolandene.

Etter Norden står resten av Europa for tur, og ikke minst Storbritannia, som gutta anser som det viktigste landet. Det er også derfor de setter av mest tid og ressurser til å bedrive promoarbeid der.

Et øvingsband
Ved siden av å velge den klassiske ”spille så mye som mulig”-måten når de lanserer albumet, er Johnossi også et typisk ”øvingsband”. – Vi er i øvingslokalet så godt som hver dag, det er blitt som en jobb. En jobb som enn så lenge har gitt lite lønn. Vi øver mye på detaljer og småting, og klistrer sammen komplette låter før vi går i studio.

Går ting som planlagt, vil gutta bli å se her til lands i tiden fremover. Og kanskje innebærer det litt lønn for øvingsjobbene også.

PS: Duoen spiller opp til dans på følgende steder i tiden fremover:

24/5 – Trondheim, Credo
25/5 – Bergen, Garage
26/5 – Stavanger, Cementen
27/5 – Oslo, Garage
4/7 – Kristiansand, Quart