Hobo – Billy Bob, bli ved din lest

For med plata Hobo flytter ikke Billy Bob Thornton på fjell i musikkverden, bare så det er avklart.

Vi er California. Det er tørt, i dobbelt forstand, og de gode låtene er mangelvare. Ikke at tekstene er dårlige, tvert imot er det kanskje de som i enkelte tilfeller hever produktet, men som helhet er dette platt musikk.

Thornton viser seg fra sin dystreste side, men klarer ikke å overbevise. Det kan til tider høres ut som om han prøver å nå et mål, men gir opp like før han krysser streken. Stadig er begynnelsen på låtende riktig lovende, men så tryner man i de verste tilfellene brutalt ettersom utviklingen er lik null. Kjedelig.

Det finnes imidlertid noen oppturer, selv om det neppe kvalifiserer til hederlig omtale. Mike Stinsons Late Great Golden State funker, men det sier jo sitt at dette er en av låtene Thornton ikke har suget fra eget bryst.

Mannen har to gullplater bak seg i sin musikalske karriere, og skal etter sigende ha frontet flere større festivaler i USA. Årsaken til det kan umulig være Hobo, for dette er rett og slett uferdig arbeid. Basta!