Den totale konsertopplevelse

(Arena, Roskilde Festival, Danmark – torsdag 29. juni 2006)
Foto: Anthony Hopkins (arkiv)

At Sigur Rós er et av de mest fascinerende bandene på dagens mer alternative rockescene, er det ingen tvil om. Men at de også er blant klodens mest hypnotiserende liveacts, er kanskje ikke fullt så velkjent. Dog var det, med både klump langt ovenfor halsen og tårevåte øyne, en kunne applaudere de islandske postrockerne av Arena scene på Roskildefestivalens første ”seriøse” dag. For maken til magisk stemning er det fryktelig lenge siden undertegnede har opplevd.

Et godt stykke ut på kvelden inntok Sigur Rós scenen. Tildekket av et delvis gjennomsiktig teppe, åpnet de med storslåtte Glósóli fra fjorårets nydelige Takk…. I det sangen gikk mot slutten, forsvant teppet til overdøvende jubel fra publikum, og den stillferdige galskapen kunne begynne.

En Sigur Rós-konsert er mer en helhetlig opplevelse, enn det er høydepunkter på rekke og rad. Bandet har så absolutt sterke enkeltlåter, men live er det den totale stemningen de maler fram som utgjør grunnmuren i opplevelsen. Og akkurat denne kvelden malte de vakrere enn noen sinne. Backet opp av strykerkvartetten Aminas, dyktige blåsere, perfekt lyd, filmstemninger på lerret og et publikum som knapt pustet under sangene, ble konserten noe for minnebøkene.

Etter å ha hypnotisert i nærmere nitti minutter lot Sigur Rós teppe falle tilbake, for å så avslutte med vel åtte minutter kontrollert og himmelsk støy. Den totale konsertopplevelse var et faktum.