Yellow Fever! – Lett underholdning

Opprinnelig kjent som Uwe Schmidt har Señor Coconut gjort seg kjent, eller kanskje til og med beryktet, ved å lage elektrosalsaversjoner av kjente og kjære evergreenkutt. På listen over band som har vært å finne på Señor Coconuts repertoar, finner vi blant andre The Doors, Kraftwerk og Sade. Spesielt versjonen av Kraftwerks Showroom Dummies fra skiva El Baile Alemán, er noe helt for seg selv, og vel verdt en lytt.

Nå har Señor Coconut tatt for seg katalogen til japanske Yellow Magic Orchestra og gjort sin elektrosalsagreie med høydepunktene fra denne. Resultatet av dette arbeidet er å høre på Yellow Fever!. Yellow Magic Orchestra, også kjent som Japans versjon av Kraftwerk, var aktive i perioden 1978 til 1993 og har et knippe svært gode album på samvittigheten. Deriblant andreskiva Solid State Survivor, der man blant annet finner en coverversjon av Beatles-melodien Day Tripper.

Blant de mer navnkunnige gjestemusikerne på Yellow Fever! finner vi Mouse On Mars (Simoon) og Lisa Carbon (Firecracker). De tre medlemmene av Yellow Magic Orchestra, Haruomi Hosono, Yukihiro Takahash og Ryuichi Sakamoto, opptrer også her, blant annet som vokalister. Marina fra Nouvelle Vague er også med, da hun er å finne på en av de mange skitene som popper opp innimellom hovedlåtene.

Hvorvidt det er lurt å stifte bekjentskap med Yellow Magic Orchestra gjennom Yellow Fever!-coverbriller, er heller tvilsomt. Det er en humoristisk dimensjon til dette, men i lengden er det ikke morsomt nok. Man tar seg lett i å smile skeivt flere ganger i løpet av platens spilletid, dog uten at det føles pressende nødvendig å høre på den en gang til av den grunn.

Men er man i lune for lett underholdning, eller er i beit for musikk å ha i bakgrunnen når hagefesten er i startfasen, er Señor Coconut And His Orchestra godt egnet til dette. Anstrengende er det i alle fall ikke å høre på elektrosalsaversjoner av Yellow Magic (Tong Poo), Limbo, Behind The Mask, Simoon, Music Plans og ytterligere fem låter fra bandets låtbank.

Det surrer og går i et bedagelig, lettfattelig tempo, og intensiteten når aldri noen merkbar topp. Yellow Fever! er derfor en plate som først og fremst fungerer som lett underholdning – og da helst for lette tilstelninger.