Hanne Hukkelberg svarer leserne

Foto: Thomas Olsen, Panorama og Propeller Recordings (arkiv)

– Jeg synes dine produkter frembringer følelser på en spesiell måte. Er det noen følelser som for deg er viktigere enn andre når du er kreativ?
Marthe, Trondheim

HH: Jeg vil gjerne frembringe konstruktive følelser, tanker og erkjennelser. Vil gjerne at musikken min kan være som en god medisin for hva som helst man måtte trenge den til.

– Hvordan skiller den nye platen din seg fra debuten?
Erlend, Trondheim

HH: Jeg synes Rykestrasse 68 er litt mørkere i stemningene, mer alvorlig og tung. Kanskje spesielt i tekstene. Jeg har lagt vekt på store, mer instrumenterte låter, mens tekstene formidler mer samfunnsrelaterte temaer.

– Det er mange unge og lovende artister som går med ett ufødt album i sjela, men som sliter med å skape noe interessant etter debuten. Hvordan har du opplevd utfordringen med det vanskelige oppfølgeralbumet?
Christian, Oslo

HH: Hvis man har musikk liggende i sjela er kun halve jobben gjort. Man skal også få den ut, oppdra den, gi den et liv og forvalte dette på en god måte. I fire år studerte jeg musikk, og det har nok hjulpet meg til å tenke mer langsiktig. I alt jeg gjør musikalsk er det viktig for meg med kvalitet, altså noe som varer. Det er ikke alltid like lett, men jeg vet at jeg skal leve av dette livet ut. Det gjør noe med måten jeg skaper musikk på. Jeg tenker ganske konseptuelt og prøver å ikke være redd for om én skive ikke skulle bli mottatt slik jeg vil. Hvis man har som mål å bli kjendis eller få umiddelbar suksess, er ikke dette veien å gå. Du må ha noe på hjertet.

– Hvordan har Berlin inspirert deg?
Anne, Bodø

HH: Med sine gatehjørner, sin arkitektur, samfunnsinnstilling, politikk, kunst, mennesker, grønnsaker, biosjapper, åpningstider, alkoholsalg, nudistparker, grafitti, kollektivtrafikk og mye, mye mer.

– Hvilke artister har inspirert deg mest?
Siri, Oslo

HH: Radiohead, Nina Simone, Cornelius Vreeswijk, Pixies, Chopin, Stevie Wonder, The Beatles, Bob Marley, med mer.

– Hører du på mye musikk i fritiden? I så fall, hva?
Erlend, Trondheim

HH: Jeg hører på svært lite musikk på fritiden. Det blir som oftest det noen andre setter på.

– Hva har du hatt på mp3-spilleren din i sommer?
Erik, Notodden

HH: Jeg har ikke mp3-spiller.

– Hvor delaktig er man som artist når det gjelder å velge sounden som ender på albumet? Og hvor mye makt har man over sin egen identitet og karriere?
Eva, Oslo

HH: Det er nok helt individuelt. Jeg har hatt fullstendig frihet til å velge alt ved det musikalske, min musikalske identitet og karriere, selv. Jeg tar også mye kontroll over dette. Soundet i studio skaper jeg sammen med produsenten min.

– Du er blitt sammenlignet med Björk. Hva synes du om det?
Tone, Oslo

HH: Björk er en knallartist og -musiker. Men å bli sammenlignet med Björk av journalister begynner å bli triste greier. Hvis man er kvinne, fra Skandinavia og lager noe alternativt: ja, da ligner man på Björk. Det er ikke lenger noe kompliment for meg, dessverre, og forteller mer om journalisten enn om artisten. Noe annet som ergrer meg er at menn alltid må sammenlignes med andre mannlige artister, og kvinner med andre kvinnelige. Musikk er musikk, for fan!

– Hvordan er det å jobbe med ”superprodusent” Kåre Vestrheim?
Kristian, Bergen

HH: Kåre er en super produsent. Det er ikke no’ mer å si om det!

De fem musikkpremiene går til Marthe fra Trondheim, Erlend fra Trondheim, Anne fra Haugesund, Christian fra Oslo og Eva fra Oslo. Cd–ene er på vei i posten.