The Information – Beck to start

Da Beck besøkte Oslo under Øyafestivalen i august sto han for en uforglemmelig forestilling fra hovedscenen i Middelalderparken. Men det var først og fremst på grunn av mannens mange solide låter fra tidligere i karrieren, og ikke minst takket være et forførende sceneshow.

Fjorårets Guero ble for mange en liten kvalitetsmessig nedtur, selv om dette på ingen måte var en dårlig plate. The Information er heller ikke direkte dårlig, men kan på ingen måte trekkes frem som et nytt høydepunkt i Becks ellers relativt imponerende karriere.

Det kan skyldes flere ting. Blant annet synes det som om Beck har viklet seg inn på et spor han sliter med å komme seg ut av. Låtstrukturen vi her presenteres for er på ingen måte utypisk ting Beck har gjort tidligere. For både på nittitallet og i inneværende tiår har amerikaneren servert oss en rekke fengende indielåter med beat og rytmisk substans som lett smitter over på lytteren. Det samme gjør han for så vidt på The Information, men samtidig føles det som om Beck har fulgt denne oppskriften før. Og da med langt bedre resultat enn nå.

Likevel finnes det et knippe bidrag her som bidrar til å opprettholde mannens posisjon som kongen av indie. Blant annet gjelder det Think I’m In Love, platas andre og kanskje mest iørefallende spor. I det hele tatt er albumets første halvdel klart mest interessant i så måte. Fra åpningssporet Elevator Music, via nevnte Think I’m In Love til Strange Apparition og snodige, dog lekre Nausea synes Beck å ha full kontroll.

Men så skjer det noe. Et snikende behov for variasjon melder seg, og det er direkte vanskelig å overse følelsen av at dette forblir noe pregløst. Det virker som om platen eller låtene ikke er i stand til å sette seg skikkelig. Helhetlig blir resultatet forholdsvis uinteressant. For The Information inneholder ikke mye som frister til å spille igjen og igjen, slik Beck-plater ofte ble gjenstand for på nittitallet. For hvor mange utgivelser i dette segmentet trenger vi egentlig, Beck?

Coveret bør for øvrig være en liten kuriositet for fansen. Beck vil at platekjøperne selv skal designe sitt eget omslag, så derfor er det vedlagt et hefte med klistremerker som du selv kan pryde omslaget med. I tillegg følger det på dette opplaget med en DVD, hvor det er laget enkle videoer til samtlige låter.

Beck er likevel og på ingen måte en artist vi helt skal overse – selv ikke etter dette. Hans betydning vil nok vedvare langt inn i fremtiden, og The Information er definitivt ikke albumet som setter punktum for en strålende karriere. Denne utgivelsen blir dessverre ikke minnerik nok. Men det må være lov å spørre seg om ikke Beck Hansen bør begynne å tenke i nye baner om han har tenkt å ivareta sin posisjon på indie-himmelen fremover?