Dødvinkel – Ettertenksomme pønkere

Med Johndoes herlig kraftfulle og energiske musikk i bakhodet, kan man bli noe skuffet etter de første gjennomlyttingene av Dødvinkel. Dette er langt tammere enn forventet.

Sist vi hørte fra dem, med EP-en Ord Mot Ord og Jokke-coveren Sitter På En Bombe, fikk vi bøttevis av energi og aggressivitet. Dette er stort sett borte på Dødvinkel. Her er Johndoe mer ettertenksomme, dvelende og mørke. Det er ikke rare aggressiviteten å spore her, og der det er noe energi er den forknytt og innesperret. Temaene på Dødvinkel er håpløshet, fremtidsangst, kjærlighetssorg og lengselen etter noe mer meningsfylt.

Tankene går til en ettertenksom ungdomskriminell, en rebell som har møtt seg i selv i døra og blir tvunget til sjelegranskning. Slikt kan jo fort bli lettere patetisk og klamt, men jo flere runder Dødvinkel får i spilleren, jo mer troverdig blir den. Det virker som ettertenksomheten har bidratt til å gi dem bedre lyd, og dette er i hovedsak positivt, selv om savnet av rufs og møkk melder seg de få gangene de trøkker litt til med punktonene.

Om ikke musikken har den samme ungdommelig spruten, er snerten og frasparkene vel bevart i tekstene. De er som vanlig på norsk, og de er både underholdende og troverdige. Liker du rebellen Johndoe, bør du nok heller gå på leting etter et nytt og friskt pust fra rockens undergrunn enn å kjøpe Dødvinkel. Aksepterer du bandets utvikling fra pubertale garasjemusikere til fullvoksent rockeband, bør du derimot skaffe deg skiva.