In The Maybe World – Dystert og følelsesladet

Snart 49 år gamle Lisa Germano er i sitt sedvanlige jeg når hun tar for seg døden og dens mange former på In The Maybe World, hennes første utgivelse på Swans-legenden Michael Giras selskap Young God Records. Hennes evne til å beskrive temaet er preget av sterke, tilsynelatende personlige følelser, men hele tiden er hun troverdig.

Stemningene Germano formidler gjennom musikken sin treffer ikke overraskende blink når hun svært følelsesladet beskriver bruddet i et forhold. Som i Red Thread når hun synger: ”No one to run to / No one to hold you / No one to take you away from beneath too / Go to hell, fuck you / Go to hell, fuck you / Go to hell / I love you / I love you too”. Dette er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i for den som har et vanskelig brudd bak seg.

Musikalsk er Lisa Germano en melankoliens mester. Hennes melankolske grep er like stødig i dag som det var det da hun utviklet sin stil på selskapet 4AD gjennom nittitallet. Fra hun åpner platen med The Day, via bidrag som Too Much Space, In The Land Of Fairies, In The Maybe World til Except For The Ghosts før vi til slutt ender opp med avslutningssporet After Monday, har lytteren tilbakelagt en detaljrik reise i Lisa Germanos drømmeverden. Låttitlene snakker nærmest for seg selv. Det hele fungerer utmerket fra begynnelse til slutt.

In The Maybe World er en plate som står godt til sin tittel. Germanos drømmeverden er ikke nødvendigvis spesielt oppløftende, men desto mer naturtro i all sin dysterhet. Til tross for at albumet opprinnelig ble sluppet i juli så kan dette godt bli selve soundtracket til høsten 2006. Mange melankolikere der ute vil nok føle seg truffet i møtet med denne utgivelsen.