Poprakett på vei mot skyene

(Café Mono, Oslo – onsdag 15. november 2006)
Foto: Halina Sjuve (promo)

I disse dager arrangerer Café Mono «En drøy uke», hvilket betyr masse arrangementer ti dager til ende. I den anledning kom endelig Jenny Hval alias Rockettothesky til den lille scenen i Pløensgate. Hun gjorde nærmest rent bord fra scenekanten og sjarmerte sine tilhørere i senk.

Quite quiet is the new quiet
Men før unge frøken Hval startet sitt sjarmsett, gjorde London-duoen Dark Captain, Light Captain en fin opptreden med sin tostemte sang. I et landskap hvor både Simon & Garfunkel og våre egne Kings Of Convenience har tråkket opp stien før dem, beveget duoen seg sakte fra låt til låt uten den altfor store variasjonen. Ikke nødvendigvis en fryktelig spennende opptreden, men fint var det.

Kveldens hovedperson var utvilsomt Rockettothesky, som brakdebuterte med albumet To Sing You Apple Trees tidligere i høst. Konserten tok kanskje ikke av i rakettfart, men bevares for en unik artist som likevel fikk vist sitt talent overfor det kresne oslopublikummet. Og de fleste lot seg velvillig trollbinde av tvedestrandsjenta og hennes noe mer anonyme medmusikanter.

Sjelden vare
Med en sjelden sangstemme, som tidvis opererer i samme leie som Joni Mitchells, fungerte denne kvelden som et hovedinstrument. Med dette geleidet Rockettothesky sine tilhørere gjennom de uimotståelige og flotte låtene sine, hvor de fleste naturlig nok er å finne på debutalbumet To Sing You Apple Trees. Relativt tidlig i settet kom kveldens første høydepunkt i form av nydelige Cigars, mens hymnen Barrie For Billy MacKenzie til ære for den gamle The Associates-frontmannen først kom mot slutten.

Alt i alt sørget Rockettothesky for at det ble en vellykket og ikke minst fin kveld på et fullstappet Café Mono. Denne artisten kommer nok til å sette langt flere spor etter seg enn hva vi har sett til nå. Og hvis dette særpregede uttrykket ivaretas og videreutvikles, vil det ikke overraske om hun når stjernene med rakettfart.