Love – Perfeksjonisme satt i system

Noen går så langt som å kalle dette for meningsløst (jfr. de sleivkjefta Gallagher-brødrene) og likplyndring, mens andre, undertegnede inkludert, i utgangspunktet var svært skeptisk til prosjektet. Heldigvis blir alle negative forventninger gjort til skamme, for resultatet er oppsiktsvekkende. Møtet med Love er virkelig – som reklamen lover – en tilnærming til The Beatles’ musikk på en helt ny måte.

Sir George Martin og sønnen Giles har med velsignelse fra Paul McCartney og Ringo Starr, samt enkene etter John Lennon og George Harrison, fått boltre seg i Abbey Road-studioet med de originale master-opptakene av The Beatles’ klassiske innspillinger.

Låtutvalget som utgjør Love ble opprinnelig satt sammen for den kanadiske danse- og performancegruppen Cirque du Soleil, hvis grunnlegger var venn av George Harrison. Han skal selv ha ønsket å eksperimentere og visualisere The Beatles gamle låter. Showet bærer samme navn som albumet, og går nå for fulle hus i Las Vegas.

På oppfordring har altså George og Giles Martin (som også er lydprodusent, red.anm.) fått i oppdrag om å fullføre arbeidet, noe som resulterer i albumet Love, som det har tatt to år å ferdigstille.

Det hele åpner med The Beatles i flerstemt a capella-sang (og fuglekvitring) på en unik versjon av Because, før det glir rett over i slagkraftige Get Back og Glass Onion. Lyden er allerede her oppsiktsvekkende, noe som bygges videre opp utover i platen. I det hele tatt er lydproduksjonen på albumet i særklasse.

The Beatles egner seg med dette også ypperlig for hi fi-folket som stiller de strengeste krav til produksjon. Ikke minst kommer dette til sin rett på den eksklusive DVD-audio-utgaven av albumet som tilbys med 5.1 surround sound!

Ellers har far og sønn Martin rekonstruert og omarrangert en rekke av låtene her. Det hele kan minne om en avansert form for remiksing, mens det egentlig finnes betydelig mer grunnlag her.

Dette kommer aller tydeligst frem i de bidragene som viker mest i forhold til originalinnspillingene. Eleanor Rigby er en av disse, som her utelukkende er arrangert med strykere og vokal. Nydelig! Here Comes The Sun er, som i Get Back, krydret og piffet opp med indisk instrumentering, mens både Blackbird som glir rett over i Yesterday og While My Guitar Gently Weeps er totalt omarrangert med et nakent akustisk gitar-lydbilde, kun akkompagnert av strykere og George Harrisons myke vokal. Det enkle er virkelig ofte det beste (for å sitere en viss daglivarekjede).

Låtutvalget teller 26 separate låter, fra mer eller mindre hele The Beatles’ karriere. Også eldre bidrag som I Want To Hold Your Hand, Help! og Drive My Car, sistnevnte i et slags popperi med The Word og What You’re Doing, har fått oppjustert lydbilde.

For øvrig er det ved flere anledninger hentet elementer fra andre Beatles-låter for å rekonstruere de nye versjonene. Som i nevnte Get Back, hvor Ringo Starrs trommesolo fra The End er filtrert inn i låten. Strawberry Fields Forever har fått en tilsvarende behandling, og avsluttes med blåsekvartetten fra Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, trompetsoloen fra Penny Lane og harpisichord- og cellopartiet fra Hello Goodbye. På papiret kan dette høres underlig ut, men det fungerer oppsiktsvekkende bra på plate.

Konkludert er Love en plate som inneholder noe av den aller beste popmusikken verden har hørt. Og med et krystallklart og perfekt lydbilde kan ikke resultatet slå ut feil uavhengig av de originale innspillingene av disse klassiske låtene. Det burde derfor være unødvendig å si det, men for de som ennå ikke har skjønt det: Love anbefales på det aller sterkeste!