The Sugar & The Salt – For mye sukker, for lite salt

Det finnes etter hvert mange band, både i innland og utland, som bedriver med denne formen for musikalsk likplyndring. Ikke minst med sine to album med bandet Logikal beviste Knut Aafløy at han har et godt tak på klassisk pop fra de britiske øyer.

Og bare for å ha nevnt det: Musikalsk likplyndring må i denne sammenheng ikke sees på som noe negativt. Der er nok av navn å nevne på artister og band som har bygget seg en karriere på å gjenskape magien fra seksti- og syttitallet. Navn som Crowded House, Nick Lowe og Cotton Mather er navn gode nok. Men det må stjeles med stil og helst bør det tilføres en smule med egenart.

Knut Aafløys soloskive skiller seg ikke nevneverdig ut fra det han bedrev med i Logikal. Det er fortsatt snakk om fengende powerpop med utgangspunkt i britisk popklassisme fra dengang da The Beatles, The Move og The Searchers regjerte popverden. Det betyr korte og konsise melodier med utsøkte vokalharmonier, jinglejangle-gitarer og utstrakt bruk av verdens mest undervurderte musikkinstrument; nemlig tamburinen.

Aafløy klarer seg greit nok. Han er en OK låtsnekrer og The Sugar & The Salt inneholder ti helt greie poplåter. Problemet er at ikke alle låtene er like gode. Ofte mangler det lillle ekstra som kan løfte låtene over det gjennomsnittlige. Noen av dem blir litt for stillestående og bruker lang tid på å kommme til poenget mens andre blir i overkant glatte.

Men bevares: Konkludert er The Sugar &The Salt blitt et behagelig og til tider fengende popalbum. Det er bare synd at de helt store høydepunktene uteblir.