Ten New Messages – Anstendig oppfølger
Debutplaten til britiske The Rakes, Capture/Release, var en av de beste platene i 2005. Gruppen leverte en frekk rettpåsak nyveivpop, med en deliglig eim av stappfulle dansegulv, duggfrisk pils og nytente sigaretter. Attitydetunge og med et guttete glimt i øyet, samtidig som det var eleganse og målrettede. Man er nødt til å like sånne band.
Ten New Messages er absolutt en anstendig oppfølger. The Rakes kjører ufortrødent videre med sin up-tempo nyveivpop, noe som innebærer at bandet ikke har modnet på samme måte som Bloc Party eller Clap Your Hands Say Yeah har gjort. Det er popmusikk som tar bandet noe videre, men som likevel fungerer i tilstrekkelig grad. Det som savnes på denne skiva, er den gjennomgående eksplosjonsartede energien som var å finne på Capture/Release. Energien som gjorde at hver eneste låt føltes som en potensiell singel, og gjorde sitt til albumet som helhet var veldig engasjerende.
De beste låtene er We Danced Together, On A Mission, Down With Moonlight, When Tom Cruise Cries og Time To Stop Talking. Låter som rocker og ruller på den måten vi husker fra Capture/Release. Forskjellen ligger i at temperaturen, og med den trangen til å ruse og danse seg, ikke skyller over deg like kontant som forrige gang.
The Rakes anno 2007 er derfor fortsatt et potent popband, et av den typen man kan regne med når humøret må bedres eller kald øl skal drikkes. Men når man tenker over hvor overlegent solid Capture/Release var, er det ikke til å unngå at man føler seg noe snytt. Snytt for et nytt album man uten forbehold kunne ha anbefalt til alle som er svake for britisk kredrock.
