(Camden Town, London – søndag 13. mai 2007)
Foto: Promo
Camden Town er til vanlig et av Londons mest rocka steder, men med en av popmusikkens største og mest glamorøse artister i til stede, har de sedvanlige punkerne og gotherne blitt byttet ut med berømtheter som vanligvis kan ses i britiske tabloider, dresskledde forretningsmenn og deres koner, modeller og andre utypiske konsertgåere. Køen utenfor Prince-konserten varer og rekker, og ikke bare rundt ett hjørne, men to – og regnet pøser ned. Men fansen lar seg ikke stoppe.
Paparazziene henger utenfor konsertlokalet Koko, og burlesque-showet som egentlig skulle holdes her i kveld måtte flyttes da Prince bestemte at hans første konsert i Storbritannia på ti år skulle skje i det vesle lokalet samme natt. Det første showet på Prince sin 21 konsert lange turné var nemlig topp hemmelig helt til torsdag morgen da 1500 billetter ble lagt ut for salg. De ble utsolgt i løpet av ti minutter.
Lever opp til stjernestatusen
Man må være temmelig berømt for å la publikum vente i flere timer, og Prince lever opp til stjernestatusen og det tar hele to timer før han endelig kommer ut på scenen, og folk har begynt å bli utålmodige. De fleste har tross alt ventet i ti år på å se helten opptre i London. Men den vesle sangeren med det store talentet gjør også opp for det med et show som er så funky at det grå Londonværet og den britiske stivheten øyeblikkelig ristes vekk.
Kattemannen
«Dette kommer til å bli en lang kveld,» maler Prince som en katt der han kommer valsende opp på scenen til bandets funky komp i hvite, høyhælte støvletter og hvit pelshatt, og publikum jubler. «Så mange hits, så lite tid» sier han med et lekent uttrykk, «Vil dere høre Diamonds And Pearls?‘Pop Life? Raspberry Beret? Næææh! Dere skjønner det ikke, jeg har så mange hits at jeg kunne sprengt dette stedet i fillebiter!»
Mini-sangeren fra Minneapolis syder av sjarm og talent fra første øyeblikk og synger og danser som om han prøver å forføre hver eneste kvinne og mann til stede; fra dype, sensuelle fraseringer til den særegne falsetten som han har blitt så berømt for.
Prince tar oss med på en musikalsk ferd gjennom den eklektiske musikken sin, fra seig og sensuell soul til psykedeliske, episke popballader og spretten funk. Men han er sparsom når det gjelder hitsene, og gir oss kun et par av de mest berømte popperlene, deriblant en uovertreffelig versjon av Kiss og den hjerteskjærende slageren Nothing Compares 2 U som han skrev for Sinead O’Connor.
Over 150 låter har blitt innøvd til turneen og settlisten forandres for hver konsert. Noen av de mange hitsene som blir luftet i løpet av de sene nattetimene er blant annet Cream, Let’s Go Crazy, Kiss og U Got The Look. Andre konsertgåere kan utvilsomt se frem til å få oppleve andre popperler som Purple Rain, 1999 og When Doves Cry i løpet av turneen, men vi er ikke så heldige i kveld.
Med ett inviterer han folk opp på scenen, «Er det noen som vil danse med meg?» Ingen hender i været. Så han plukker ut et par stykker likevel, og plutselig vil alle opp på scenen. De utvalgte danser for harde livet, en ung jente vrikker på seg ved siden av backing-vokalistene, en ung mann beveger seg stivt, men entusiastisk til musikken, og en fyldig mann med krusete hår i tredveårene slipper seg fullstendig løs.
Prince og bandet jammer, med hverandre og med publikum – han får det til å føles som om vi er del av dette, alle sammen. Som om vi ikke bare observerer en stjerne på avstand, men som om vi er med på å lage showet – han oppmuntrer oss til å synge, klappe, danse. Det er tydelig at Prince elsker å opptre, og denne lidenskapen overføres til publikum.
Plutselig kysser en av publikumsdanserne Prince på kinnet, og han ”besvimer” og faller i bakken. Livvaktene skjønner ikke at han tuller, og drar jenta bort fra scenen. Men det hindrer ikke den vesle musikalske kruttønnen, han forsvinner og kommer tilbake med et håndkle på hodet og mumler liksom-dystert om å ha blitt kysset av en fremmed.
Amy Winehouse
Deretter senkes belysningen og stemningen roer seg. Backingvokalisten synger Love Is A Losing Game en kjærlighetssang fra Amy Winehouses siste album, Back To Black, mens Princetar seg av gitarspillet. London-sangerinnen ble invitert til å opptre på scenen sammen med legenden på turneen, men er i New York i kveld og har ikke mulighet til å takke ja til tilbudet. «Respekt til Amy,» sier Prince før han setter i gang en spektakulær solo.
Det er et privilegie å se en stjerne som dette i en så intim setting, for Prince er utvilsomt en av de mest berømte, mest kreative, mest produktive og mest varierte artistene av sin generasjon. Og i motsetning til de fleste har han fremdeles en lynende vitalitet og energi som fungerer som dynamitt i livesammenheng, og det i en alder av førtiåtte. Bandet leverer et feilfritt komp og Prince er åpenbart en av de beste underholderne i musikkbransjen, og sammen lager de et overveldende show.
Men likevel handler det ikke bare om underholdning; denne mannen oser av en kreativitet og en spilleglede som merkes fra det øyeblikk han setter sin fot på scenen – dette er det han er skapt til å gjøre. En liten, spretten, androgyn og intenst seksuell musikklegende som i sommer har bestemt seg for å dele hele tjueen kvelder sammen med sine fans.
Å se en musikklegende som Prince opptre for kun femten hundre mennesker er en intim og spektakulær opplevelse man minnes for resten av livet, og i kveld har superstjernen sementert sin legendestatus og bevist at størrelse ikke betyr noe.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…