Verdig punktum for festivaldebutanten

(Hovefestivalen, Tromøya – Arendal, lørdag 30. juni 2007)
Foto: Paul A. Nordal

Som nevnt innledningsvis så dukket omsider solen opp over Tromøya lørdag ettermiddag. Temperaturen var heller ikke så aller verst, noe som medførte at lørdag og siste dag for årets Hove Festival kunne sette punktum med godt humør. For alt i alt har tidenes første utgave av denne sørlandsfestivalen vært en suksess, til tross for uvær og bøttevis med regn som har strømmet ned fra himmelen. Årsaken til suksessen er først og fremst et ypperlig program, som har inkludert noen av verdens aller mest interessante navn på musikkhimmelen i 2007. I tillegg har festivalledelsen utvist en profesjonalitet i mer eller mindre alle ledd, noe som fører til at publikum føler seg velkommen og ivaretatt. Litt barnesykdommer har vi likevel sett og opplevd, men uten å sette en demper for at dette har vært en bemerkelsesverdig god start for en ny festival i musikkens tegn i sommer-Norge. Vi ønsker lykke til videre, og oppsummerer med en rapport med noen av kveldens konserter.

Heroes & Zeros
Amfiscenen

Godkjente helter
Det norske vidunderet Heroes & Zeros inntok Amfiscenen som første band ut under Hovefestivalens siste dag i sol og varme, til glede for de mange forfrosne og våte festivalgjengerne som har vært i området til nå. Etter sine triumfer både som Urørt– og Zoom-vinnere i fjor, har det virkelig begynt å løsne for bandet fra Lillesand. Etter albumdebuten Strange Constellations ble gitt ut under Universal-paraplyen tidligere i år, har bandet også etter hvert et godt utvalg med låter å by på.

Heroes & Zeros opererer innenfor det samme området som blant annet Hove-aktuelle Interpol også befinner seg. De gjorde, som tidligere omtalt, en heller skuffende opptreden på Hovescenen på torsdag kveld. Å observere et fremdeles relativt lite norsk band i samme sjanger, som for første gang sto på en scene så sent som i 2005, er derfor oppsiktsvekkende med tanke på hvem de kan sammenlignes med av internasjonale størrelser. Når det er sagt, er det ikke ensbetydende med at Lillesand-bandet er helt ferdigutviklet helt ennå.

De har riktignok et utvalg helt streite låter i indie/alternativ-segmentet å by på. Men de de når fremdeles ikke gamle helter som for eksempel The Sound lenger enn til beltestedet. I alle fall ikke helt foreløpig. Like fullt utviser Heroes & Zeros tendenser som er gode og som de både kan og bør satse videre på å utvikle. De har funnet en form som kler dem, men som melodisk sett ikke sitter helt hvis vi skal dykke ned på låtskrivernivå. Enkelte låter, som radiohitene Cellophane og Into The Light, er begge forførende nok i seg selv, så dersom bandet hadde hatt flere låter av dette kaliberet kunne konserten ha utfoldet seg helt annerledes.

Litt mer scenesjarme hadde også kunnet hjulpet på helhetsinntrykket. Men alt i alt gjorde Heroes & Zeros en helt grei oppvisning sett i forhold til hvor de står i karrieren sin per i dag.

Modest Mouse
Amfiscenen

Musene fra indie heaven
Blant amerikanske indieband gjennom de seneste årene er det egentlig få som har skilt seg ut i mengden. Unntaket akkurat nå heter Modest Mouse, som med sit livesett kjører på i en grad som løfter dem minst en divisjon over deres utfordrere på markedet. Møtet med dem på Amfiscenen lørdag kveld var beviset på at dette er et av de aller mest attraktive amerikanske indiebandene akkurat nå. Ingen over, ingen ved siden, er det nesten fristende å legge til.

Årsaken til dette er mange. Etter å ha beskuet et heller uengasjert Interpol for noen dager siden, og et nesten like lite underholdende TV On The Radio samme dag, var det intet mindre enn en befrielse å befinne seg i selskap med Modest Mouse på Hovefestivalens siste dag. Om det var de som lokket frem solen skal være usagt i denne sammenheng, men i alle fall klarte himmelen opp idet Modest Mouse gjorde sin entré på den mellomstørste scenen på Tromøya denne kvelden.

Med årets ferske og velroste album på samvittigheten, We Were Dead Before The Ship Even Sank, har de amerikanske indierockerne sikret seg et enda bedre fotfeste hos sine norske tilhørere. Og at det er en grunn til at de fortjener oppmerksomheten viste de til fulle under lørdagens konsert. Indie eller ei; Modest Mouse ga under denne konserten mye mer enn forventet av seg selv og sprudlet mer eller mindre i vei på et vis som er få forunt innenfor denne snevre sjangeren.

Modest Mouse ble også mottatt til stormene jubel fra et mer eller mindre fullsatt amfi, som for anledningen kunne skinne seg i glansen både fra bandet på scenen og fra solen som skinte. Endelig, etter flere dager med ustabilt, eller helst dårlig vær! Konkludert var denne konserten en uvanlig positiv opplevelse, servert av et indieband med like stor innlevelse som sjel.

Billy Talent
Hovescenen

Sprudlende energiske kanadiere
Billy Talent fra Canada kom til Hovefestivalen med kofferten full av energiske låter og ble møtt av et usedvanlig mottagelig og ikke minst entusiastisk publikum. Gruppens form for party-punk, eller hva vi nå skal kalle det, er vanskelig å beskrive med ord, og må nesten oppleves for å føles på kroppen. I alle fall gjorde posørene i dette kanadiske bandet en superb entré og viste muskler fra scenen som garantert vil sette spor etter seg når den norske festivalsommeren skal oppsummeres mot slutten av året.

Billy Talent skaffet seg garantert også en god rekke nye fans etter lørdagens utblåsning fra scenekanten på Tromøya. For det er heller utvilsomt at denne banden har blitt så allmenn kjente som publikumsresponsen her skulle tilsi. Folk var både høyt og lavt, og hyllet bandet som om de skulle ha vært der som en stadiongigant i en årrekke. Det er vel en overdrivelse å påstå noe annet. Forklaringen kan ligge i at været omsider smilte til festivalpublikummet, og at gruppen tilfeldigvis sto på programmet fra festivalens hovedscene, som altså heter Hovescenen.

Bandets ubestridte frontmann og vokalist Benjamin Kowalewicz trykket på alle de riktige knappene for å sjarmere sitt norske publikum i senk. Med lovord om hvor uvanlig flotte norske jenter er, samtidig som han dedikerte sangen Devil In A Midnight Mass til eksen sin, angivelig fordi hun var utro før de brøt opp.

Oppsummert gjorde Billy Talent jobben sin med iver og eleganse som kommer til å sette spor etter seg. Notér deg like godt navnet nå, for Billy Talent blir ikke glemt med det første! I hvert fall ikke etter denne overbevisende forestillingen…

Gossip
Amfiscenen

Freidig rykterus
De amerikanske undergrunnsheltene Gossip hadde æren av å avrunde Hovefestivalen 2007 på Amfiscenen. I mørket samlet tusenvis av mennesker seg i ettiden på natten for å få med seg dette eksentriske bandet, som det tydeligvis må ha gått en rekke rykter om at man ikke har lov til å gå glipp av. Og med freidige og frodige Beth Ditto i hovedrollen, sørget trekløveret for å sette punktum med stil.

Gossip leverte et forrykende sceneshow med Beth som Tromøyas ubestridte dronnig. Hun strålte som en sol i nattens mulm og mørke skoger og eide alt og alle som var til stede i amfiet. Og publikum lot seg velvillig hyptotisere av damas enorme utstråling. Som forkjemper for homofile og lesbiske, og som den feministen hun tross alt er, gjorde hun også et nummer av hvor fritt og deilig det var å komme til Norge som er et langt mer fordomsfritt land på dette området enn bibelbeltet i de amerikanske sørstatene som bandet kommer fra.

Foruten egne låter, med hovedvekt på materialet fra årets albumutgivelse Standing In The Way Of Control, viste Gossip også hvordan coverlåter skal gjøres. Deres oppsprita versjon av George Michaels gamle åttitallsballade Careless Whisper var forvridd til det ugjenkjennelige, og hvor kun de velkjente tekststrofene avslørte hvilken låt vi faktisk fikk servert. Bevares så sprettent det kan gjøres når musikere og scenepersonligheter av dette kaliberet får leke seg litt. Hele showet som Gossip bød på var fantastisk moro, og de siste festivalgjestene fikk full uttelling for oppmøtet i nattemørket.

Gossip satte altså et verdig punktum på den flotteste av de fem festivaldagene på Tromøya. Uten en regndråpe i luften, og med nesten bare god musikk fra samtlige tre scener fra tidlig ettermddag til langt på natt.

Hvordan dette skal kunne toppes er umulig å si noe om nå, men at vi allerede gleder oss til neste år og Hovefestivalen 2008 er i alle fall helt bombesikkert!