Our Love To Admire – Tilbake på rett kjøl

Etter å ha opplevd en likegyldig utgave av dem under Hovefestivalen i slutten av forrige måned, har forventningene til bandets nye langspiller vært redusert til det minimale. Men med Our Love To Admire viser Interpol nye takter og har kanskje gjort sitt mest helstøpte album til nå.

Det hele åpner i kjent melankolsk Interpol-stil med Pioneer To The Falls. Men det tar ikke lang tid før indierockerne løfter hele sitt uttrykk til nye høyder. De fjerner seg med dette en tanke fra Joy Division-stemplet som har hengt ved dem siden debuten Turn On The Bright Lights fra 2002. Det virker med andre ord som om Interpol er i ferd med å finne sitt eget uttrykk her, noe som både var nødvendig og ønskelig for at interessen for newyorkerne skal kunne opprettholdes fremover.

For det er ingen tvil om at Interpol gjorde sterkt inntrykk da de debuterte 2002. Debutalbumet var også fylt opp med sterke låter forankret i en svunnen tid, som på dette tidspunktet viste et band som fremfor noen ga nytt liv til post-Joy Division-bølgen som har herjet den alternative undergrunnsscenen siden.

Men med oppfølgeralbumet Antics fra 2004 gjentok Interpol seg selv i litt for stor grad til at interessen kunne vedta i samme grad, og etter relativt kjedelige liveshow friskt på minnet, skulle man lett kunne tro at Interpol-toget like gjerne kunne ha parkert på endestasjonen for godt.

Hedigvis gjør gruppen forventningene til skamme gjennom tredjeplata Our Love To Admire. Albumet er ikke feilfritt, men bugner over av låter som sakte, men sikkert setter seg og som vokser for hver lytt. Låtmessig inneholder også denne utgivelsen noen av de beste bidragene Interpol noen gang har levert. Det nevnte åpninsgssporet Pioneer To The Falls er blant disse. Det er også singelen The Heinrich Maneuvrer, og ikke minst Pace Is The Trick og Rest My Chemistry.

Og dette er bare toppen av isfjellet. For dykker man lenger ned i materien i albumet og betrakter det som et helhetlig produkt oppdages stadig nye ting. Med dette menes kvaliteter som kanskje ikke ved første gjennomgang kommer til syne i musikken. For låtene her lever sine egne liv også uten selskap av de øvrige sporene på platen.