The Mix-Up – Bare en misforståelse?

Beastie Boys nye langspiller, The Mix-Up, rommer utlukkende instrumentalspor. The Mix-Up er derfor en slags oppfølger til den periodevis gode samleren The In Sound From Way Out! fra 1996. Beastie Boys skuffer sjelden, og de har tidligere vist at de også mestrer formater som er mindre hip hopete i preget. The Mix-Up burde derfor være et trivelig bekjentskap.

Men er det noe Adrock, Mike D og MCA gjør med The Mix-Up, så er det å skuffe. Kjempeskuff. Det er ikke det at de tre ikke kan spille, for det kan de selvsagt. Problemet ligger i at låtene ikke går noe sted. Den finurlige grooven som tidligere har gjort trioens instrumentalbidrag trivelige, er forduftet på The Mix-Up. Tilbake står en sjelløs plate som på ingen måte er en verdig tilvekst til gruppens solide katalog. For det eneste som blir jazzet opp av den mjuke jammemuzaken Beastie Boys her serverer, er frustrasjonen til undertegnede. De kan jo så ekstremt mye bedre enn dette!

Musikken som strømmer ut av høytalerne ligger alltid 40 grader under kokepunktet. Med det resultat at det, for aller først gang, er dørgende kjedelig å høre Beastie Boys. The Mix-Up er som et fotballag som spiller og spiller, men aldri få omgjort det gode spillet i målsjanser og det tilhørende målet. Selv om det ikke blir direkte pinlig å høre på dette, er det milevis unna å være relevant lytting i 2007. Beastie Boys mangler brodd denne gangen, og det gjør The Mix-Up til en forglemmelig erfaring.

En Beastie Boys-skive uten gode låter er som en Dolph Lundgren-film med for mye dialog, en sommerferie preget av regnvann og, det verst tenkelige av alt, øl uten alkohol. Det er så uendelig mye mindre kult enn det kunne ha vært. Kan det rett og slett ha skjedd en forveksling i studioinnspurten, slik at det nye albumet til Kenny G har byttet plass med Beastie sitt? Det forklarer i så fall både albumtittelen og det daffe innholdet.