Hope For Men – Gjørmepunk i snørrfylla

Det er egentlig vanskelig å vite om du skal le av eller med Pissed Jeans på deres andre fullengder. Overivrige kredkåtinger vil muligens påstå at dette er en genial blanding av smart musikk og underfundig humor. Selvfølgelig. De har jo blitt signa på selveste Sub Pop. Da må det jo være bra, ikke sant?

Andre, inkludert undertegnede, vil påstå at Pissed Jeans faller fullstendig mellom to stoler og er hverken spesielt smarte eller morsomme. Men de skal ha pluss i boka for at de i alle fall prøver, for anslagene er ikke helt ut i natta. Kombinasjonen grunge/sludge metal á la Melvins og støyrock i gata til The Jesus Lizard, samt et par hint av Black Flag, kunne ha vært et lovende utgangspunkt. Men måten Pissed Jeans rører det hele sammen på, resulterer i en litt småflau gjørmepunksørpe.

En kan jo velge å se på de positive sidene av Hope For Men. Den pre-pubertale energien til bandet gjør store deler av plata til en særdeles moshpit-vennlig affære, eventuelt utmerket dansemusikk for sanseløst dritings mennesker. Tekstene er deretter dårlige, eller treffende, alt etter som man ser det. Når vokalist Matt Korvette for eksempel brøler halvgutturalt at «there’s a rotten breeze making my nose sneeze», er det der omkring at standarden ligger.

Trøsten får være at det kunne ha vært så mye verre, for av og til glimter Pissed Jeans til med noe som minner om det de prøver på, i alle fall musikalsk sett. Enn så lenge trenger du ikke å se lenger enn til band som Årabrot her hjemme på berget som gjør den slags mye bedre.