Føkk Døkk! – Men punken var ikke død?

Ronny Pøbel tilfører kanskje ikke sjangeren nevneverdig med nye impulser, men det er i grunnen ikke nødvendig heller. Det går i tregrepspunk (hva ellers?) med norske tekster, eller kanskje heller en samling av slagord, av det negative slaget. Her er det ikke mye positivt å si om den grå hverdagen Ronny og resten av bandet lever. Det handler stort sett om å drikke seg full, og ellers slenges det korte og kontante meldinger om Bondevik, Carl I Hagen og sosialen. Med låttitler som Full og Jævlig, Samfunnshater #1, Nå Skal Vi Drekka Øl og Mandag er det vel som det skal være i punkverden.

Og når tekstene er i fare for å bikke over i rent tøv, er det musikken som redder bandet fra totalhavari. Ronny synger, skriker og spytter ut tekstene slik det skal gjøres, gitarene lyder som mitraljøser og bassisten og trommisen danner det rytmiske bakteppet. Gitarriffene levert av Petter Baarli (Backstreet Girls) er riktignok en rekke av klisjeer, men lyder likevel tøft nok

Dette er klassisk 70-tallspunk slik vi kjenner det fra band som Sex Pistols, Sham 69 og The Exploited, men Ronny Pøbel blander også inn mer reinspikka rock & roll á la The Ramones og Motörhead. Spesielt er det vanskelig å ikke høre sistnevnte på låten Brutalt Mot Dritt.

Føkk Døkk! er ikke noe annet enn en bagatell av en plate, den blir bare en parentes når vareopptellingen av årets utgivelser skal telles opp, men den låter til dels som et friskt pust og er, uten å fornærme bandet, en underholdende plate. Selv om tekstene etter hvert får et komisk skjær over seg og selvmedlidenheten ikke blir noe annet enn patetisk, låter musikken tøft nok i seg selv. Greit nok er vel en passende konklusjon.