A Cork Tale Wake – Småsnurrig og deilig indiecana

Chris Bathgate er ingen ny Townes Van Zandt eller John Prine for den saks skyld. Til det er utrykket for alternativt og tidvis utilgjengelig. Dette er indieversjonen av americana og singer / songwriter- utrykket, og i på den måten er Bathgate mer i slekt med utøvere som Will Oldham, Damien Jurado og en av fjorårets store overraskelser, David Dondero

Kvaliteter har i hvert fall Chris Bathgate og A Cork Tale Wake heldigvis nok av. Sangeren og låtskriveren fra Ann Arbor, Michigan kan sine ting og er en mer enn habil låtskriver og sanger. Materialet er rikt på mørke og dystre stemninger og det i all hovedsaklige akustisk baserte låtene er både betagende og litt skremmende på en gang.

Men de er altså ikke alltid like tilgjengelige ved første gjennomlytting. Det skyldes kanskje at han noen ganger kler låtene inn i snurrige arrangementer og at han av og til beveger seg bort fra folkkonseptet og begir seg inn i det småpsykedeliske poplandskapet. Når Bathgate tar på seg pophatten kan han minne ikke så rent lite om Wilco, mens han andre ganger ikke høres så ulik ut Ray LaMontagne, mest av alt stemmemessig. Bra musikk og fine låter er det uansett blitt.

A Cork Tale Wake trenger noen gjennomlyttinger for å sitte skikkelig, men har du tålmodighet til å la musikken jobbe for deg, er dette albumet en sikker vinner.