Coco – Fort glemt

Colbie Caillat er datter av Ken Caillat som for de fleste er mest kjent som produsent av store popverk som Fleetwood Macs’ Rumours og Tusk. Det betyr igjen at den unge Colbie burde ha lært ett eller annet om fengende og velklingende vestkystpop av gamlingen. Og det har hun dessverre ikke gjort skal vi tro innholdet på Coco

Det er ingenting å utsette på den unge damens stemme. Colbie Caillat har en behagelig stemme- krystallklar og smått slepende, som ikke har vanskelig med å innynde seg hos lytteren. Problemet er at låtene er kledd inn i ufordragelige sukkersøte arrangementer og låtene er uspennende som verken klarer å fange noen nerve eller klarer å vekke lytterens interesse nevneverdig.

Det er lite motstand både i produksjonen og i selve låtmaterialet, det er lite spenst og spennende detaljer å hente i de romantiske og klisne låtene og etter hvert blir alt både intetsigende og traurig. Det er grunnen synd, for noen av låtene har potensiale.

Både åpningssangen Oxygen og singelvalget Bubbly er småpene poplåter som det faktisk er mulig å høre på både en og to ganger. Da er det synd at det øvrige låtmaterialet ikke er i stand til å hevde seg.

Låtene på Coco glir fint inn det ene øret, men har små problemer med å gli ut det andre. Colbie Caillats bidrag til vestkystpop er tolv i overkant sukrede poplåter det er fort gjort å glemme.