Sleep Through The Static – For mye sol

Det er fine og til dels delikate melodier Jack Johnson tryller ut av ermet på Sleep Through The Static. Hans smånasale og avslappede stemmeprakt står i fin stil til de enkle og solfylte låtene han har komponert og det meste av materialet er radiovennlig og lyttervennlig popmusikk som fort ender opp med å gli like enkelt ut av øret som det gled inn i øret.

Det er nemlig Hawaii-fødte Johnsons største problem- å komme opp med ett sett av låter som har en varighet lengre enn et par sommermåneder. Sangene preges av lyse og trivelige stemninger som sjelden klarer å krype under huden på lytteren.

Mange av låtene skal visstnok være preget av et dødsfall i Johnsons nære omgangskrets uten at det helt lar seg gjenspeile i Jack Johnsons melodier. Selv om noen av hans låter har noe mørkt og dystert over seg, blir det hele fremført med en endeløs positiv og oppløftende innstilling til melodiøsitet. Etter hvert kan man ikke unngå at det blir i overkant kjedelig og tannløst. Litt mer variasjon i tempo- her går det i all hovedsak i samme småslentrende tempo platen i gjennom- hadde gjort susen og et par arrangementsgrep, som for eksempel litt annen instrumentering her og der, hadde gjort Sleep Through The Static til en bedre og mer utfordrende plate.

Men i små doser, slik som på låtene All At Once, Sleep Through The Static, Angel og Go On, fungerer albumet med sine enkle og innsmigrende popmelodier. I lengden derimot blir det rett og slett for mye sol.