A Little Mixed Up – Blått og spenstig
Hovedmannen bak Billy T Band har lang fartstid i musikkens verden. Billy Troiani har holdt det gående siden begynnelsen på syttitallet og er nok mest kjent her hjemme på berget som den stødige bassisten i bandet til norgesvennen Tom Russell og som medlem av husorkesteret på klubben Muddy Waters. Med Tom Russell var det country og folk som gjaldt, men det er utvilsomt bluesen som er hans aller største inspirasjonskilde og glede, og det viser bandets debutplate A Little Mixed Up helt klart.
Det er i all hovedsak jumpblues og toner fra New Orleans som preger platen, sammen med innflytelser fra soul og Texasblues, som for eksempel på Troianis selvskrevne Can’t Be Good. Mesteparten av albumet består av låter hentet fra artister som Big Joe Turner, Tommy Ridgley og The Hollywood Flames og andre stjerner som hadde sin storhetstid på femtitallet. I tillegg scorer Troiani og bandet stort på at det er de mer obskure låtene som er hentet frem fra skyggen. Det betyr igjen at lytteren slipper å høre på tretten på dusinet versjoner av Good Morning Little Schoolgirl, Shake Rattle and Roll og Sweet Home Chicago, og det tjener platen absolutt stort på.
Som en fin avveksling fra den uptempo jumpbluesen og den mer uttemmede texasbluesen får vi en fin neddempet tolkning av (Young) Rascals kule pophit Groovin’. Ellers swinger det noe grassalt av åpningen Boogie Woogie Country Girl, A Little Mixed Up og Buzz Buzz Buzz. Mer nedpå er Don’t Do It (skrevet av Troiani selv), Lovers Rock(tidligere gjort kjent av countryartisten Johnny Horton) og Don’t You Mess With My Money uten at det skader helhetsinntrykket. Billy Troiani tar seg stødig og uten dikkedarer av basspillet og avleverer vokale bidrag som verken imponerer eller virker frastøtende. Med andre ord synger Troiani helt greit.
Bandet ellers gjør en mer enn stødig jobb med å få lytteren ut på dansegulvet. Gitaristene Håkon Høye og Ian Fredrick Johannesen avleverer finfine bluesriff som riktignok er tatt ut av enhver lærebok i bluesriff som er å finne, men tøft låter det okkesom. Trommeslager Robert Alexander Pettersen gjør seg sjelden eller aldri bort og utfører solid og stødig rytmearbeid. I grunnen er den musikalske utførelsen ganske så plettfri og med innleide blåsere og hjelp på piano og hammondorgel er i grunnen A Little Mixed Up en fornøyelse å høre på. Problemet er som med nesten all bluesmusikk at den best gjør seg i konsertsammenheng og sånn er det med A Little Mixed Up, også. Billy T Band klarer ikke alltid å overføre trøkket de utvilsomt har fra en intim klubbscene til platerillene. Men likevel er det nok trøkk på albumet til at hjemmefesten er sikret.
