Little Lucid Moments – Leken, men litt langdryg
Det er rart å tenke på, men trønderne i Motorpsycho har holdt det gående siden den berømte tidenes morgen. Motorpsycho ble dannet i 1989 og leverte sitt debutalbum, Lobotomizer, så langt tilbake som i 1991. Etter det har trioen utgitt en rekke gode og gjennomførte plater som Demon Box (1993) og Timothy’s Monster (1994). Bandets forrige album Black Hole / Blank Canvas kom i 2005 og var gruppas første utgivelse uten medvirkning fra trommeslager og altmuligmann Håkon Gebhardt som sluttet like før produksjonen av platen kom i gang. I dag består Motorpsycho av veteranene Hans Magnus Ryan, bedre kjent som Snah, og Bent Sæther, samt bandets nye vitamintilskudd og ungdom Kenneth Kapstad som tidligere har levert strålende trommespill for blant andre Animal Alpha og Gåte.
Ungdommen må utvilsomt ha tilført bandet både det ene og det andre, men først og fremst virilt og presist trommespill. Det er i hele tatt mye fin musisering å finne på Little Lucid Moments. Det briljeres og det lekes over en lav sko og bandets harde rock iblandes store doser progrock og psychedelia og skaper et uttrykk som ligger nærmt opp til det bandet sto for i deres tidligste karriere. Borte er de korte låtene med poptilnærming, her går det i lange låter (eller stykker, kanskje?) de store progrock- og spacerockmestrene på syttitallet ville nikket anerkjennende til.
For Little Lucid Moments består av kun fire låter. Åpningen Suite: Little Lucid Moments er laang og strekker seg over 21 minutter og selv om ”stykket” består av fire låter er det en helhet over det. Man skal ha mage for å begi seg ut på så tynn is som så lange komposisjoner kan være Det skal helst skje noe hele tiden, musikken skal drives frem mot noe nytt og man skal i hvert fall ikke stivne og ty til lette virkemidler og gjentakende riff Det klarer trønderne stort sett, selv om de innimellom gjentar seg selv litt for ofte. For dette er tuftet på riffbasert hardrock slik Black Sabbath (låtene kunne passet fint inn på for eksempel Sabotage) gjorde det i sine glansdager eller slik Hawkwind på en god dag kunne frembringe. Eller kanskje som et gitardrevent Yes frontet av Ozzy kunne ha hørtes ut. Ellers består Little Lucid Moments av tre andre forholdsvis lange låter, den sterke Year Zero (11;20), den noe langdryge She Left On The The Sun Ship (14:30) og The Alchemyst (12:30) som også fungerer godt når den først kommer skikkelig i gang.
Little Lucid Moments er en oppvisning i lekenhet og spilleglede og selv om den til tider blir for langdryg og lider under for liten variasjon, er Motorpsycho tilbake på rett spor.
