Saturday Nights & Sunday Mornings – Gløden er tilbake

Counting Crows’ forrige studioutgivelse (de har utgitt et samlealbum og et konsertopptak i mellomtiden), Hard Candy, ble utgitt så langt tilbake som i 2002 og var ikke blant kråkenes beste. Bandet fra San Francisco virket slitne og uinspirerte og det var relativt langt mellom høydepunktene. Saturday Nights & Sunday Mornings virker friskere i taktene og gutta virker å inneha mer glød og engasjement enn på forrige forsøk.

Albumet er delt i en lørdagsdel hvor de mest oppløftende og rocka låtene er plassert og den noe mer neddempende søndagsdelen. Litt kunstig inndeling riktignok, men det fungerer på et vis. Sjefskråken og hovedlåtskriver, Adam Duritz, leverer femten gjennomgående bra låter, trygt plassert i klassisk amerikanske heartlandrock, slik artister og band som for eksempel The Jayhawks og Ryan Adams lenge har hatt suksess med.

Problemet er selvsagt at det bringes lite nytt inn i musikken. Dette har de gjort uttallige ganger før og man blir sjelden overrasket etter å ha hørt på Counting Crows. Man vet hva man får. Men denne gangen låter det litt mer virilt, selv om vokalist Duritz fremdeles låter litt irriterende med sin sutrende og ”å så følsom jeg er” – stemme.

Albumet klokker inn på i overkant en time og det er muligens litt i overkant. Det er ikke alt som er verken gull eller kråkesølv på Saturday Nights & Sunday Mornings. De har dessverre ikke unngått fyllstoff og pinligheter på denne utgivelsen heller, men det er heldigvis lengre mellom de svake låtene enn tilfellet var på forgjengeren.