Reality Check – Smells like teen spirit, lissom

The Teenagers vakte på mange måter oppsikt da bloggerne fikk ferten av de en gang i 2007. Treffende observasjoner om dagens ungdom, fin-fin indiesynthpop og sjarmerende aksent, skaffet Paris-trioen i tjueårene mye omtale.

For undertegnedes del, var det andresingelen Starlett Johansson som vekket interessen for The Teenagers. Mer naiv, men samtidig så tilbakelent idol-tilbedelse skal en lete lenge etter. En sånn låt kan få noen og enhver til å bli hemmelig forelsket i den godeste Scarlett. Og sammen med feelgood-låta Feeling Better, utgjør dette platas høydepunkt.

Førstesingelen Homecoming, som også er platas første spor, minner meg derimot om hvorfor jeg ikke fikk helt fot for The Teenagers til å begynne med. Greit nok, låten har sine stunder tekstmessig, og en finner den samme coolnessen som i Starlett Johansson. Men i dette tilfellet bikker det over til å bli platt og likegyldig, litt som en blodfattig utgave av Envelopes, noe det gjør altfor ofte også på resten av plata.

The Teenagers er rett og slett for coole for seg selv, de bryr seg ikke og gjør lite for å skape noen som helst variasjon i låtmaterialet. De følger samme oppskrift, og det over en lav sko. Derfor er Reality Check hverken en spesielt god eller spesielt dårlig plate, men en plate som føles fullstendig likegyldig.

Vi oppsummerer: The Teenagers er likegyldige, giddaslause og bare opptatt av drekking, puling og Internett. Jaja, denne ungdommen…