Tusenkunstner

John DEE, Oslo – torsdag 8. mai 2008
Foto: Paul A. Nordal

Torsdag kveld sto den mildt sagt allsidige musikeren fra Canada på scenen på John Dee i Oslo. Og selv om mange valgte å bli i parken for å nyte de siste solstrålene, var det godt over halvfullt i salen. Når du først har hørt en låt av Hawksley Workman, så forsvinner interessen for parkliv raskt om du må velge.

Mannen innledet konserten iført standsmessig dress og elegant hatt, sittende på en krakk foran det som må være blant verdens minste trommesett. Og akkompagnert av saksofon, synth, elektrisk fele og ymse strengeinstrumenter satte mannen i gang.

Og sjelden har vel uttrykket ”det er ikke størrelsen det kommer an på, men hvordan du bruker det” kommet mer til sin rett. Hawksley Workman er ifølge forståsegpåere en habil trommis, noe han viste til fulle der han dengte løs på det vesle trommesettet. Men nok om trommer. Det er stemmen som virkelig er imponerende. Det er så man blir slått i bakken når Hawksley synger i vei, uten å briste på så mye som en tone, bortsett fra når han velger det selv, og da funker det selvsagt enda bedre.

Mannen covrer, parodierer og hyller så mange artister at det nesten blir misvisende å trekke frem noen av dem. Her hører vi Jeff Buckley, David Bowie, Tom Waits, Boy George – av alle! – og en rekke andre særegne vokalstørrelser fra fjern og nær tid.

Det å stille i selvlysende grønn kjeledress, noe mannen og resten av bandet gjorde mot slutten av konserten, er vel noe mange av oss forbinder med pompøse hiphopshow fra tidlig 90-tall, type MC Hammer. Men neida. Hawksley Workman kan gjøre hva som helst han, både hva klær, instrumenter og herlig sjangerblanding angår.

Er du ute etter en musikalsk opplevelse der du garantert ikke klarer å holde deg i ro, er nok dette vinneren. Det er bare å bøye seg i støvet. Herlig svett!

PS: Bildene av Hawksley Workman er tatt på en tidligere konsert i Oslo.