22 Dreams – Strålende Weller

For 22 Dreams kan lett bli stående som femtiåringens sterkeste utgivelse siden glansdagene som frontmann og låtskriver i det fabelaktige bandet The Jam. Og Paul Weller har en lang karriere og en rikholdig platekatalog å ta av, både som leder av The Jam på syttitallet, som medlem av The Style Council på åttitallet og som soloartist (og som mentor og inspirasjonskilde for en rekke britpopband med Ocean Colour Scene i spissen) på nittitallet og frem til i dag.

Musikalsk er 22 Dreams er salig og herlig musikalsk lapskaus av det meste Paul Weller har bedrevet med gjennom sin etter hvert lange og innholdsrike karriere. Her finnes det rendyrkede poplåter med klare referanser til sekstitallet (All I Wanna Do (Is Be With You)), småpsykedeliske garasjerockere som på 22 Dreams, varm orkestrert soulpop, britisk kabaretmusikk, folkinspirert rock (Light Nights hvor Weller ligger seg tett opp til hva Richard Thompson vanligvis bedriver med) og mer eksperimentelle innslag av jazz som riktignok er det som fungerer minst på 22 Dreams, men som likevel ikke skjemmer albumet nevneverdig.

22 Dreams varer i over en time og inneholder 21 låter. Noen vil muligens si at det er i lengste laget og det finnes riktignok noen svake øyeblikk på albumet men de er forbausende få, og selv om det spriker musikalsk i de fleste retninger holdes det likevel på en måte tett i sammen av Weller selv og et lag med dyktige musikere som tydeligvis vet hvordan sjefen vil ha det.

22 Dreams er Paul Wellers beste album på svært lenge og viser at det finnes betydelig med livskraft og energi i gubben som fylte femti i mai.