En herlig dag i badet

(Norwegian Wood, Frognerbadet – Oslo, lørdag 14. juni 2008)
Tekst og foto: Pål Dimmen

På lørdag tittet solen frem igjen, og alt lå til rette for en lang og deilig dag på Norwegian Wood. Og hvilken dag vi fikk! Det begynte i det stille med Chalotte & the Co Stars og Rufus Wainwright, og tok av med Billy Talent og Madrugada.

Charlotte & The Co-Stars
Noe på gang
Da den norske yndlingen Charlotte & The Co-Stars inntok scenen lørdag formiddag hadde solen akkurat begynt å varme publikum etter en regntung fredagskveld.

Charlotte Jacobsen har fortid som frontfigur i bandet Oyster, og ga i fjor ut en fabelaktig utgivelse i Win Love Win.

Charlotte & The Co-Stars‘ uttrykk ligger ikke så langt unna dagens headliner Madrugada. Litt lettere å på foten, kanskje, men begge bandene har en hovedperson med en sangstemme som maler lekre, overbevisende stemninger.

Etter et par låter fikk Charlotte og kompani tekniske problemer, men de taklet situasjonen bra ved å spille en akustisk pauselåt.

Deretter fulgte spenstige fremførelser av Hi Ho Silver og Something to Remember. Konserten ble rundet av etter tre kvarter, og fremsto alt i alt som en god start på dagen. Det er ingen tvil om at denne dama har mye på lager.

Rufus Wainwright
Sakte tempo
Amerikansk-kanadiske Rufus Wainwright kommer fra en særdeles musikals familie. Både faren Loudon Wainwright III og søsteren Martha Wainwright har spilt på Norwegian Wood ved tidligere anledninger.

Rufus har fem sterke studioalbum på samvittigheten, og er ansett som en ytterst dyktig singer-songwriter. Denne dagen gjorde han sin entré som en ekte stjerne, ikledd mørke solbriller og en pussig rød dress med hvite prikker.

Det ble fort klart at dette kom til å bli festivalens roligste konsert. Det er Ikke vanskelig å høre at han har hentet inspirasjon fra både opera og klassisk musikk, noe som kom spesielt godt frem under fremførelsen av hans pianobaserte låter. I løpet av konserten vekslet han mellom gitar og piano, og demonstrerte til fulle at han har en nydelig sangstemme.

Rufus Wainwright gikk i kjelleren etter en kjip narkoavhengighet for en tid tilbake. Han kom seg imidlertid ovenpå igjen, men denne konserten var dessverre ingen stor opptur. Lyden var lav, arenaen helt feil for denne type musikk, og det hele ble altfor tilbakelent.

Men han skal ha ros for god kontakt med publikum underveis.

Billy Talent
Bånn gass
Kanadiske Billy Talent har vokst seg til betydelige størrelser I hjemlandet. Her i Norge er bandet mindre kjent, men de viste på fjorårets Hove-festival at de er særdeles habile live. De to albumene Billy Talent og Billy Talent II inneholder såpass mange sterke nypunk-låter at det er smått utrolig at bandet ikke har fått mer oppmerksomhet.

Og etter dagens forestilling har Benjamin Kowalewicz, Ian D’Sa og kompani garantert fått flere norske fans. Dette var nemlig en oppvisning i hvordan en rockekonsert skal være. Det kan være interessant å sammenlige med amerikanske Paramore, som spilte tidligere på dagen (ingen anmeldelse pga fotoforbud). Billy Talent spilte regelrett fletta av dem, og for øvrig samtlige band så langt på festivalen.

Ny smakebit
Blant høydepunktene var den liksomrolige Pins and Needles, drivende Fallen Leaves og ikke minst avslutningslåten Red Flag, som må være en av de bedre rocklåtene som er skrevet siden årtusenskiftet. Og bandet kunne ha fortsatt å pøse på med godlåter, for flere av supersporene fra andreplaten var utelatt.

Vi fikk også en smakebit fra det kommende albumet, som bandet er i ferd med å få på plass. Det blir spennende å se om de klarer å toppe seg selv.

Madgrugada
Magisk gjensyn
Madrugada trenger ingen videre introduksjon. Bandet er på farten igjen etter Robert Burås’ bortgang, og de to gitaristene Cato ”salsa” Thomassen og Alex Kloster-Jensen har overtatt hans rolle. I tillegg har trommis Erland Dahlen blitt en del av teamet.

Bandet la til rette for en teatralsk entré, og hadde et stort, hvitt teppe foran scenen for å skjule hva de bedrev med der bak. Med starten på What Ever Happened to You gikk teppet ned, og der sto ”nye” Madrugada foran en lekker fløyelsbakgrunn.

Nordlendingene har alltid vært bra live, men det var noe ekstra energisk over kveldens forestilling. Som om Sivert Høyem og gjengen har fått en inspirasjonsinnsprøytning. Frontfiguren var et eneste stort glis, og publikumsresponsen lot ikke vente på seg.

Mye bagasje
Madrugada har opparbeidet seg mye musikalsk bagasje. Naturlig nok var mange av låtene hentet fra den fenomenale selvtitulerte sisteplaten. Singelen Look Away Lucifer kom tidlig i settet, mens hiter som Strange Color Blue, Majesty og Black Mambo ble spredt utover kvelden. Hovedsettet ble avsluttet med en fabelaktig versjon av In The Valley of Deception.

Etter at ekstranumrene Vocals fra debuten Industrial Silence, The Kids on Hight Street fra The Deep End og Only When You’re Gone fra The Nightly Disease, samt I Wanna Be Your Dog, var unnagjort, var det bare å konstatere at landets største rockeband har blitt enda større. Dette var en perfekt avslutning på en meget god Norwegian Wood-dag.