I Used To Wander These Streets – Et ørlite hvileskjær

I Used To Wander These Streets skiller seg ikke nevneverdig fra svenskenes to foregående langspillere, debuten I Was So Unpopular In School And Now They Are Giving Me This Beautiful Bicycle (2004) og oppfølgeren The World According To Pablo (2005) var spekket med naiv og småtrist popmusikk med innslag av mer folkinspirert materiale.

Det samme kan skrives om I Used To Wander These Streets, men tredjeplaten mangler noe av det umiddelbare, dansevennlige og refrengsterke låtene som tidligere var hjertelig til stede. Ikke for det at malmøguttene og- jentene har glemt gamle kunster, men det har sneket seg inn en dose likegyldighet og kjedsomhet på noen av de elleve låtene som utgjør I Used To Wander These Streets. I tillegg er folkelementet betydelig oppgradert siden sist og det er ikke alltid bandet har så mye nytt å bidra med i akkurat det musikalske landskapet.

Men bevares og hatten av og alt det der: billie the vision and the dancers engasjerer- om enn i mindre grad- fremdeles. På låter som åpningen Lily From The Middleway Streeter det vanskelig å la være å danse og synge med og Stuttering Duckling og Swedish Sin for deg til å trekke på smilebåndet samtidig som melodien er sterk. Ellers er det flere glimt av popstorhet utover albumet og det må også fremheves at Lars Linquist stort sett er en fremragende låtskriver.

Men hvor de to foregående utgivelsene hadde sin aller største styrke i jevnheten er tredjeplaten en mer ujevn affære. Men dårlig er den ikke. Kanskje et aldri så lite hvileskjær?