Venus On Earth – Klamt, men godt

Kombinasjonen kambodsjansk 60-tallspop og vestlig psychpop, med en vaskekte kambodsjansk sangerinne i fronten som synger på khmer, står i utgangspunktet til en 11-er på kred-skalaen. Og selv om verdensmusikk er den nye indien i 2008, er det nå likevel fortsatt et slags eksotisk drag over bakgrunnen til Dengue Fever. Derfor burde timingen av det som er deres tredje album være perfekt for å slå an blant de store indiemassene.

Nå vel. Venus On Earth er høyst sannsynlig ikke den plata som gir Dengue Fever et ras av nye fans. Hovedsaken til det er den gjennomgående tendensen som får mange av låtene til å bare skli ut i jungelen av anonymiteter. Faktum er at plata delvis høres lengre ut enn den er, og det som sikkert var ment å være stemningsfulle saker, høres i grunnen litt klamt ut.

Når det er sagt, er det likevel langt fra en dårlig plate vi har med å gjøre. Innimellom slår Dengue Fever til med flere godlåter. De har også inkludert engelske tekster i en del av låtene, noe som funker særdeles bra på duetten Tiger Phone Card. Bra funker det også når de beveger seg over i surf rock-landskapet, som i instrumental-låta Ocean Of Venus.

Og når de en og annen gang lykkes med å skape filmatiske stemninger, som i Sober Driver, er ikke plata så halvgæren likevel. Den krever bare en smule tålmodighet av og til.