A Thousand Shark’s Teeth – Dramatisk diamant

Shara Worden aka My Brightest Diamond er en dyktig dame. Ingen tvil om det, og det er hun nok høyst klar over selv, også. Etter den gode mottakelsen debutalbumet Bring Me The Workhorse fikk i 2006, hvor hun fra flere hold fikk passet påskrevet som en kvinnelig utgave av Jeff Buckley, virker ambisjonsnivået for denne plata å være skyhøyt. Å sette til livs det Shara gjør på A Thousand Shark’s Teeth krever dermed sin dame, og langt på vei klarer hun da også å gjennomføre sine storslåtte planer.

Fra låt én, som har et Radiohead-aktig drag over seg, øser Shara Worden ut en voldsom inderlighet. Det er som om hun setter øynene sine i deg for å understreke at det hun skal fortelle er av ytterste viktighet. Og hvis du ikke følger med, kommer hjertet hennes til å briste. Det er vakkert, sårt, dramatisk og mye følelser. Tenk et kjærlighetsdrama med Björk, Kate Bush og Antony and The Johnsons i sentrale roller.

Shara Worden skiller seg bra ut fra den gemene indiemengden nå om dagen, det skal hun ha. Denne plata er et godt stykke unna din vanlige kopp te med indiepop, der strykere og annen klassisk instrumentering dominerer et malerisk lydlandskap. Det er storslagent og nydelig, javisst. Men etterhvert glipper det for Shara. Sammen med den alltid tilstedeværende inderligheten blir det tidvis så storslagent og dramatisk, at det tipper over grensen til det masete.

I mitt vage minne mener jeg å huske et ordtak som handler om at for mye skjønnhet kan gjøre deg blind. Eller var det det der med kjærlighet? Samme kan det være. Shara kommer uansett fra det hele i god behold, om enn litt nærsynt.