LP3 – Drinkparty

Ratatat blir ofte avfeid som et hipsterband. Samtidig som en lett kan forstå den båssettingen, har de kvaliteter som gjør at de burde kunne favne langt bredere enn de noe vage hipstergrensene. På deres tredje langspiller, kort og godt kalt LP3, gjør de et bra forsøk.

Se for deg et mojito-nippende Daft Punk godt tilbakelente i Chesterfield-sofaen. Sånt blir det ikke dansegulvschlägers av, selv om Ratatat er på nippet til å riste på stumpen flere ganger. Et åpningstrack i Kaada-land bidrar riktignok ikke til å slå an den store partystemninga heller, selv om det er aldri så stemningsskapende. Andresporet Falcon Jab er derimot et friskt pust, og samtidig ganske betegnende for plata som helhet. Her er det stort sett tilbakelente hip hop-beats og gjennomprodusert elektronika, som selv de mest hardbarka indierockerne kan nikke anerkjennende til.

Samtidig virker det som etnoelementer er en fellesnevner på denne plata. Låta Mirando er i så måte en vinner, der det høres ut som de har pakket inn et arabisk land i et gammelt videospill. I Mumtaz Khan er vi enda lengre inne i Sentral-Asia med kvarttoner og det som hører med. Mi Viejo fører oss til et alternativ spaghettiwestern-univers, mens den litt rare og lo-fi-aktige Gipsy Threat kunne vært soundtracket til Tetris om spillet hadde blitt lansert i dag.

Det er med andre ord mye rart og stilig lydsnacks på LP3, men pussig nok finner en likevel lite utskeielser. Det flere ganger hvor en tar seg selv i å tenke hvor bra det hadde vært om de bare hadde dratt på litt. Selv på låten Dura, som er ekstremt nært ved å være et killertrack, sitter en og venter på det store adrenalinkicket. Det blir bare nesten, men at plata er gjennomført med stil, det skal gutta ha.