Smells Like Rain, Feels Like The Sun – Twee, twee

Twee-pop med vestkystaner er oppskriften på debutfullengderen til bandet som i presseskrivet presenteres som Stavangers nye pophåp. Og gjennom de snaue 40 minuttene plata varer, viser herrene Lars Christian Olsen og Øivind Hatleskog også at de har ett og annet å fare med.

Smells Like Rain, Feels Like The Sun er først og fremst en sjarmerende naiv plate. Spesielt første halvdel viser et knippe oppløftende låter som krysser gutteromssjarm med bølgeskvulp og sandstrender. Såpass naivt er det, at Jeremy er nære ved å krysse grensen til det banale enkelte ganger. Heldigvis holder de seg i skinnet, og disker opp med den ene fine poplåten etter den andre. Make Love, Not War er en av disse übernaive og fengende småperlene som lett får fram smilet. Jeremy viser at de behersker kunsten å gjøre ting forholdsvis enkelt, og på sine egne premisser, men uten at låtmaterialet føles for tynt. Sånn sett kan dette kalles for kompromissløs kosepop.

Men, som albumtittelen indikerer, ligger det også noen mørke skyer i horisonten. Etterhvert beveger de seg inn i et litt mørkere folklandskap med dybdahlske melankoli-undertoner. Og selv om Jeremy behersker også dette rimelig lytefritt, klarer de ikke helt å holde på den samme entusiasmen. Nå blir dette aldri noen hengemyr, og mot slutten av plata kommer melankolien bedre til sin rett når de inkorporerer den med twee-en og vestkystpopen.

Smells Like Rain, Feels Like The Sun burde ha nok appell til å falle i smak hos både indiepopentusiaster og vestkystpoppere. Et absolutt spennende innslag i den norske indiefloraen, dette.