Brian Wilson – That Lucky Old Sun – Harmoniens gudfar

I det 21 århundret, har å lytte til musikk blitt mer en mer sjelden vane blant mange musikk fans. Vi får trykt i oss en vanvittig mye unødvendig dårlig pop musikk fra flere uheldige forhold. Hvor det meste fremkaller seg nærmest brekninger. Men heldigvis er det en håndfull av band og artister som fortsatt gjør jobben sin ordentlig.

Beach Boys og Brian Wilson nådde et helt nytt spekter i komposisjon og produksjon med vokal og instrumentale arrangementer på 60-tallet. Wilson’s orkestrering, med melodi, harmoni og merkelige bruk av flere instrumenter, skapte en videreføring av intellektuell popmusikk. Og her er det intellektuell pop som er nøkkelordet på That Lucky Old Sun.

Wilson’s nye store tematiske verk, følger ikke akkurat den retningen hvor SMiLE avsluttet. Men vi får enkle, velskrevne og særs melodiøse poplåter, arrangert med finurlighet og smakfull bruk av orkester av god gammel Wilson-stil. Uansett om førstnevnte er en bedre plate, faller That Lucky Old Sun veldig godt i Wilson’s katalog. Det er en mye lettere plate, i den forstand at den ikke behøver så mange gjennomhøringer for at den skal synke inn.

Konseptalbumet åpner med Wilson’s introduksjon med tittellåten, og videre går inn i Morning Beat. En flott orkestrert låt med god vokal arrangement. Videre går det i gode melodilinjer i Good Kind Of Love og Forever She’ll Be My Surfer Girl, hvor det sprudler av musikkglede. Dette utspiller seg også til dels på Live Let Live.

I likhet med SMiLE, er det Van Dyke Parks som er skrivepartneren til Brian. Men han er ikke så mye tilstede som man hadde håpet på. Parks er kun med på de korte sporene som binder låtene sammen. Den gripende piano føringen på Midnight’s Another Day og dynamikken på Southern California, oppsummerer dette velproduserte albumets musikalske kvaliteter.

Her har 66 åringen skapt et solid stykke musikk. Og husk: Brian Wilson er tilbake på Capitol Records som i gode gamle dager!