Tilbake til fremtiden

Foto: Yvonne Sollihagen

En videokanon pøser ut retrovideoer fra 80- og 90-tallet på en vegg inne i et lite lokale på Grünerløkka. På et bord forenes folk over det gode, gamle arkadespillet Pac-Man i et lokale som for anledningen er innredet med perlekunst av velkjente Nintendo-motiver som Super-Mario og Bomberman. Alt dette akkompagneres av den nostalgiske susen fra en kassettspiller, og publikums medbrakte mixtaper. Det siste året har utestedet Sound of Mu kjørt konseptet MojoArcade – Mixtape Mayhem hver siste fredag i måneden, som har gitt Markveien et magisk sus av svunne tider. Fredag 29. mai er det duket for finale, og vi tok en prat med bakmann Andre Sjøberg om mixtapens fortreffelighet.

«Home taping is killing music.»
Da Phillips introduserte cd-spilleren i 1983, begynte salget av originalkassetter sakte, men sikkert å gå nedover. Men opptakskassetten holdt stand, og ble 80-tallets dominerende musikkmedium takket være pris, anvendelighet og tilgjengelighet. På starten av 90-tallet var Maxell oppe i 350 millioner solgte opptakskassetter. Bransjen fortvilte og kom opp med slagordet «home taping is killing music». Forbrukerne jublet, og brukte mediet for det det var verdt.
– På barneskolen satt jeg hele tida og tok opp fra radio, alt fra merkelige Depeche Mode-dokumentarer til det jeg kom over. Dette var selvfølgelig før jeg hadde råd til plater. Så det var gjerne å få låtene fra radio inn på kassetten uten Vidar Lønn-Arnesen på slutten, mimrer André.

Et sosialt fenomen
Det ble altså aldri noe av at opptakskassetten tok livet av musikken. I stedet ga den liv til mixtapen, som mer eller mindre ble et sosialt fenomen. Man lagde mixtapes for eget bruk, for å bytte med venner, for å utveksle musikksmak over landegrensene i tape trading-nettverk, eller for å prøve å sjekke opp noen når ord eller andre sjekketriks ikke strakk til.

I Nick Hornbys roman High Fidelity omtaler hovedpersonen Rob, en musikkentusiast av tungvektertypen, blant annet at det å lage en mixtape krever like mye omtanke og arbeid som det å skrive et personlig brev for hånd, noe som langt på vei understøttes av André.
– Det skal ligge litt tanke bak det du plukker ut. Du kan jo bare slenge sammen noe, men noen få av bidragsyterne klager over at de ikke har nok plass på kassetten. Da må du faktisk gjøre noen valg, ikke bare hive ut en bunke låter på 70 minutter. Det ene bidraget her var et par runder gjennom en barnehage, hvor alle låtene ble introdusert av barna som var der. Noen har tatt det litt ut, kan du si.

Kassettkunst
Det begynner dog å bli en stund siden kassettspillere var allemannseie, derfor har Mixtape Mayhem med stilt opp med ekstraservice til de som måtte trenge det.
– Det er faktisk flere som har gravd fram gamle kassettspillere og styra og virkelig holdt på. Men det har også skjedd at vi har hjulpet med å spille over. De har plukket ut låter, og så har vi tatt opp på kassett for dem. Og så har de fått kassetten tilbake, sånn at de har fått dekorere den.

For mange dreier mixtaping seg også om forseggjorte cover, noe som også gjenspeiles i en del av bidragene til Mixtape Mayhem. Ellers er også boka «Mix tape – the art of the cassette culture» av Sonic Youth-vokalist Thurston Moore en god inngangsportal i mixtape-kunstens verden.

Kultmedium
Mixtape som konsept nådde sine høyder rundt midten av 90-tallet, mens brente cd-er etterhvert begynte å overta. I dag har playlister på mp3-spillere og PC, samt forskjellige nett-tjenester overtatt mye av den samme funksjonen og til og med blåst nytt liv inn i konseptet. Enkelte holder derimot fortsatt på fast på kassetten som mixtape-medium, ikke minst fordi de synes denne nymotens teknologien langt fra innbyr til den samme lidenskapen og den omfangsrike prosessen det er å fysisk bla igjennom platesamlinga og spille over til kassett. Noen mener til og med at kassetten kan være i ferd med å reise seg som en fugl føniks. Forfatter og journalist Kodwo Eshun er en av de med urokkelig tro på kassettens fortreffelighet, og uttalte allerede for fem år siden at etterspørselen kom til å øke jo større kultstatus den fikk:
– There’s this lo-fi attractiveness to the cassette: it’s homemade, it’s domestic, there’s an illegality to it, a sort of shadiness.

45 år etter at kassetten ble introdusert som musikkmedium, og drøyt 20 år etter at den ble avskrevet, lever den i beste velgående på Grünerløkka. Og skulle musikkjournalist Eshun få rett, er også musikkassetten et fremtidens format, som mixtape-medium, vel å merke.